Sandlo (Charadrius hiaticula, Common Ringed Plover)

Sandlo ved Kvassheim på Jæren


En liten vadefugl med brun overside, hvit buk og strupe med svart halsring. Hvit panne under svart hodebånd som går bakover gjennom øyet.  Hekker med to underarter rundt det meste av Arktis og sør til Mellom-Europa, I Nore langs det meste av kysten og dessuten i visse høyfjellsområder. Reiret er en grunn grop i bakken og består av fin grus. De fire olivengrå eggene med mørke flekker ruges av begge foreldrene i 23–25 dager. Ungene er reirflyktere og blir flygedyktige ca. 24 dager gamle. Trekkfugl som overvintrer langs kystene av Vest-Europa og middelhavsområdet.

Vendehals (Jynx torquilla, Eurasian Wryneck)

Vendehals er en flott men sky fugl, denne fant jeg her i Eigersund.

Vendehals er en fugleart i spettefamilien. Den hakker ikke i trær som andre spetter. De bruker de egentlige spettenes hull til hekking, i stedet for å lage egne hull. Den har kort nebb med lang, klebrig tunge, og spiser maur, snegler o.l. Vendehalsen er litt større enn dompap, lengde 17 cm, spraglet i gråbrunt, svart og gulbrunt. Hann og hunn er like. Føttene er klatreføtter (to tær fremover og to bakover). Den beveger hode og hals på en slangeaktig måte, derav navnet vendehals. Hekker i det meste av Europa og det nordlige Asia til Kina. I Norge mest vanlig i løv- og blandingsskog i Sør-Norge; observert tilfeldig til Finnmark. Har gått tilbake i antall de siste tiårene. Den har et karakteristisk spettlignende skrik. Kan tømme fuglekasser o.l. for reirmateriale, egg eller unger av andre hulrugere og bemektige seg reirplassen. Legger 4–14 egg som ruges av begge kjønn i 12–14 dager. Ungene blir flygedyktige etter 18–25 dager. Trekkfugl som overvintrer i Afrika.

Sivsanger (Acrocephalus schoenobaenus, Sedge Warbler)

Sivsanger på Slettebø i Eigersund

Sivsanger er en fugleart i sangerfamilien. Stor som rørsanger, har hvit-gul underside, men brunspraglet overside og markert hvit-gul stripe over øyet til nakken. Har tilhold nær ferskvann i sivområder eller tett krattvegetasjon. Hekker over det meste av Europa og videre østover til det sentrale Sibir. Her i landet er den relativt vanlig i kyststrøk nord til Helgeland, og videre nordover til Øst-Finnmark forekommer den også i innlandet. Reiret plasseres i tett vegetasjon nær bakken og består av strå og mose. De 4–6 gulhvite eggene med mørke flekker ruges av hunnen i ca. 14 dager. Ungene passes av begge kjønn og blir flygedyktige etter to uker. Trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika.

Tjeld (Haematopus ostralegus, Eurasian Oystercatcher)

Tjeld er en fin fugl, spesielt i flukt.  Til tross for at den lager mye bråk så liker jeg denne vaderen. 

Linerle (Motacilla alba, White Wagtail)

Linerle er jo en fugl som vi i disse tider ser daglig. Traff på noen Linerleunger som jeg bare måtte forevige, disse er ikke mange dagene gamle. Noen flotte fjærballer!!

Rødhodeand (Netta rufina, Red-crested Pochard)

Rødhodeand er en fugleart i andefamilien. Stor som stokkand. Hannen har et avrundet, oransje hode med oppreiste issefjær og steil panne, rødtnebb, sort bryst, hvite flanker, brun rygg og sort hale. Hunnen er lys brun, med mørkere rygg og isse og lysere kinn og hals, og grått nebb Hekker spredt flere steder i Europa og østover i Asia. Observert flere ganger her i landet, senest nå i Ergavannet på Jæren.

Rødstilk (Tringa totanus, Common Redshank)

Rødstilk; møtte et Rødstilk par som sansynligvis hadde unger i nærheten. Satt på en stolpe da jeg kom kjørende, en fotogen og flott fugl.

Info om Rødstilk på 

http://ottarp.blogspot.no/2012/04/rdstilk.html

 

Rødstjert (Phoenicurus phoenicurus, Common Redstart)

Traff denne Rødstjerten på Løvås i Sokndal, en fugl som jeg lenge har hatt på ønskelisten.


Rødstjert er en fugleart i trostefamilien. Vekt ca. 15–17 g, litt mindre enn kjøttmeis. Hannen har svart strupe og ansikt med hvit panne. Brystet og halen, som stadig pendler fort opp og ned, er rødbrune. Hunnen er ellers nokså ensfarget gråbrun. Sangen er meget melodisk og høres ofte om natten. Ruger i hele Europa til Sentral-Asia, i Norge over hele landet fra byenes parker til opp i fjellskogen. Den norske bestanden synes å ha hatt en tilbakegang siden 1960-årene, særlig i lavlandet i Sørøst-Norge. Legger reiret i mange former for hull og til dels i fuglekasser. De 6–7 eggene er mørkeblå, mens den vanligste fuglekassearten, svarthvit fluesnapper, har mer lyseblå egg. Eggene ruges i 2 uker, og ungene forlater reiret etter 14–15 dager. Reirmaterialet er strå, mose og mer fjær enn hos svarthvit fluesnapper.

Dvergspett (Dendrocopos minor, Lesser Spotted Woodpecker)

Dvergspett på Tengesdal i Bjerkreim. Satt på en stein og så på fuglelivet da denne kom flyvende og landet på stolpen med nebbet fullt av mat. Den satt ikke lenge før ferden gikk videre, sikker til reiret for å avlevere maten.

Den minste av spettene våre, på størrelse med gråspurv. Svart og hvit, hannen med rød hette, hunnen med hvit. Påtreffes som hekkefugl i alle fylker. Er vanligst i lavlandet, men også i fjellbjørkeskogen mot tregrensen. Arten er knyttet til områder med viktig innslag av løvtrær. Synes å ha gått tilbake i antall over store deler av landet i de senere år. Hekker gjennom Europa og videre østover gjennom Sentral-Asia til Stillehavet. Reiret plasseres i et hull i et dødt tre eller i en stubbe. Hunnen legger 3–8 egg som ruges i 10–12 dager før de klekkes. Overveiende standfugl, men deler av bestanden kan foreta kortere trekkbevegelser.

Steinskvett (Oenanthe oenanthe, Northern Wheatear)

Var en tur i Steinskvettens rike. Her var full aktivitet med foring av unger.

Steinskvett er en fugleart i trostefamilien. Kroppslengde ca. 15 cm, vekt ca. 25 g. Hannen har grå overside, hunnen brun, begge med blek, brunoransje underside. De har lysende hvit overgump og indre del av halen. Neier stadig, vipper med halen og varsler med en smekkende lyd når den er engstelig. Hekker i store deler av de nordlige verdensdeler. I hele Norge fra havkanten til steinurene i høyfjellet, med vel så stor utbredelse som heipiplerke og løvsanger.  Slekten Oenanthe omfatter minst 20 arter, alle med ordet steinskvett i navnet. Særlig mange arter finnes i tørrmarksområdene i Nord-Afrika og Midtøsten. Reiret plasseres i en steinrøys el.l. De 5–7 lyseblå eggene ruges av hunnen i 14 dager. Ungene blir flygedyktige etter ca. 15 dager.

Årets avkom

Svarthvit fluesnapper (Ficedula hypoleuca, European Pied Flycatcher)

Svarthvit fluesnapper hekker i hagen min i år,  nå er de opptatt med å mate ungene.

Svarthvit fluesnapper er litt mindre enn kjøttmeis. Hannen har markerte svarte og hvite tegninger. Hunnen har gråbrun overside og hvit underside. En del ettårige hanner ligner hunnen, men har hvit panneflekk.Svarthvit fluesnapper finnes i store deler av Europa til det sentrale Sibir.  Svarthvit fluesnapper hekker i Norge relativt vanlig i hager og skog  over store deler av landet. Plasserer reiret i hull i trær, men er også lett å få til å hekke i fuglekasser. Reirmaterialet er mest tørre blad og bark. De 4–7 lyst grønnblå eggene ruges av hunnen i 13–14 dager. Ungene blir flygedyktige etter ca. 15 dager. Hannen parer seg ofte med to hunner (bigami). Typisk trekkfugl som overvintrer i Vest-Afrika.