DAMSNIPE (Marsh Sandpiper, Tringa stagnatilis)

Denne Damsnipa ble observert ved Kvassheim Fyr april 2019. Dette er en forholdsvis sjelden gjest her i landet, men ses nå oftere i Norge.

Damsnipe er en fugleart i snipefamilien. Denne vadefuglen  minner om gluttsnipe, men er mindre og slankere med rett, tynt nebb. Den hekker i steppeområdene fra Sørøst-Europa og østover gjennom Sentral-Asia. Opptrer tilfeldig i Vest-Europa, men har hekket i Finland, og er blitt observert stadig oftere i Norge og Sverige.

Sotsnipe (Tringa erythropus, Spotted Redshank)

Så denne flotte Sotsnipa ved Bjåvatnet på Brusand i Rogaland.

Sotsnipe i sommerdrakt er nesten helt svart med delvis hvitt haleparti og røde ben. I vinterdrakt minner den om rødstilk, men har ikke dennes hvite vingebånd. Under næringssøk vader den ofte på dypere vann enn Rødstilk og t.o.m. svømmer. Størrelse og bygning som gluttsnipe, kroppslengde 30 cm. Kullet består av 3–4 egg som legges på bakken i tørr vegetasjon. Eggene ruges av hannen i 22–24 døgn. Ungene er flygedyktige 25–27 dager gamle. Typisk arktisk utbredelse fra Finnmark til Sibir. Trekkfugl som overvintrer sør til tropisk Afrika.

 

Gluttsnipe (Tringa nebularia, Common Greenshank)

Så to Gluttsniper på Skadberg her i Eigersund i dag sammen med en liten flokk Brushaner. Gluttsnipe hadde jeg faktisk ikke på brikka fra før, så da ble det en ny art for meg.

Gluttsnipa er en langbeint, langvinget, langhalset og smekker fugl med et langt og svakt oppover bøyd nebb samt lange olivengrønne ben. Gråbrun spraglet vadefugl med helhvit underside og den er 30 til 34 cm høy og har ett vingespenn på 55 til 62 cm. Utbredt gjennom hele Sentral-Asia til Stillehavet. Hos oss hekker den regulært i indre deler av Sør-Norge, og både langs kysten og i innlandet fra Nordmøre og nordover til Finnmark. Har oftest tilhold i høyereliggende skogstrøk, opp til fjellets bjørkebelte. Reiret legges ofte i nærheten av myrer, vann eller elver. De fire eggene ruges i 24–25 dager før de klekkes. Ungene blir flygedyktige etter om lag fire uker. Begge foreldrene ruger eggene og passer på ungene til de er flygedyktige. Trekkfugl og norske fugler overvintrer trolig i Afrika sør for Sahara.

Svarthalespove (Limosa limosa, Black-tailed Godwit)

Var innom Erga på Jæren da jeg fikk øye på to Svarthalespover nær veien. Hadde ikke denne på brikka fra før, så iveren var stor da jeg kom på bra skuddhold og fikk tatt en del bilder inntil en traktor kom kjørende og skremte de bort.

Svarthalespove, fugleart i snipefamilien. Den ligner mye på lappspove med kobberbrun sommerdrakt, men har ensfarget svartbrunt endefelt på halen (lappspoven med smale tverrstriper på halen) og hvite vingestriper. Kalles også islandsspove fordi den hekker der. Ellers utbredt i deler av Sentral- og Øst-Europa til Sentral-Asia. Etablerte seg første gang som hekkefugl her i landet i Vesterålen i 1955, og har senere hekket enkelte steder på Østlandet, Jæren, Mørekysten, i Trøndelag, Nordland og Finnmark.
Arten er klassifisert som ”nær truet” globalt.

Sandsnipe (Calidris pusilla, Semipalmated Sandpiper)

Sandsnipe ved Håstranda på Jæren.  To Sandsniper var observert  på Jæren, tok turen i dag for å se etter denne sjeldne gjesten. Tok ikke lang tid før jeg observerte Sandsnipa som drev næringssøk sammen med en flokk myrsniper.

Sandsnipe er en fugleart i snipefamilien. En meget liten vadefugl, ikke ulik en dvergsnipe. Hekker på tundraen i Canada og Alaska. Tilfeldig i Europa, påtreffes sjelden  i Norge .Sandsnipa veier ca 30 gram og er 13 -15 cm lang. Voksne Sandsniper har svarte bein og et kraftig mørkt nebb. Den er mørk gråbrun på oversiden med hvit underside. Hannen lager flere grunne groper i bakken, og hua velger et av disse til reirplass. Sandsnipa legger 4 egg, og begge deltar i ruginga. Hunnen forlater hannen og ungene ca 10 dager etter klekking.

Tundrasnipe (Calidris ferruginea, Curlew Sandpiper)

Tundrasnipe ved Nærlandstranda på Jæren. Hadde satt meg ned på stranda da en flokk myrsniper slo seg ned i nærheten. Oppdaget fort at 2-3 skilte seg ut, men var usikker på hvilke art dette var. Da jeg kom hjem fant jeg ut at dette måtte være Tundrasnipe. Gøy med nye arter.......

Tundrasnipe er noe større enn en myrsnipe, har lengre hals og bein samt lengre nedbøyd nebb. Den har mer elegant siluett.  Fra andre småvadere skilles den på helt hvit overgump og har tydelig hvit øyenbryn. Lokalnavn krumnebbsnipe. Hekker i Sibir, og kan påtreffes i Norge under høsttrekket.

Alaskasnipe (Calidris melanotos, Pectoral Sandpiper)

Alaskasnipe på Nærlandstranda. Satt lenge å ventet på at denne snipa skulle vise seg, dessverre ble jeg ikke oppmerksom på den i mylder av andre sniper før den skulle til å forflytte seg. Fikk slengt av fire-fem skudd før den fløy.

Alaskasnipe kjennes på skarp grense mellom stripet bryst og hvit mage. Vadefugl som hekker på tundraen gjennom de arktiske deler av Nord-Amerika og Øst-Sibir. Forekommer ofte langs europeiske kyster i trekktiden. Arten påtreffes årlig i Norge, vesentlig på kysten av Vestlandet.

Alaskasnipe (Calidris melanotos, Pectoral Sandpiper)

Alaskasnipe på Nærlandstranda. Satt lenge å ventet på at denne snipa skulle vise seg, dessverre ble jeg ikke oppmerksom på den i mylder av andre sniper før den skulle til å forflytte seg. Fikk slengt av fire-fem skudd før den fløy.

Alaskasnipe kjennes på skarp grense mellom stripet bryst og hvit mage. Vadefugl som hekker på tundraen gjennom de arktiske deler av Nord-Amerika og Øst-Sibir. Forekommer ofte langs europeiske kyster i trekktiden. Arten påtreffes årlig i Norge, vesentlig på kysten av Vestlandet.

                  

Dvergsnipe (Calidris minuta, Little Stint)

Dvergsnipe på Jæren ved Nærlandstranda.  Så noen få eksemplarer av denne lille snipa. En fugl som er i stadig bevegelse men klarte å få noen bilder av den.
Dvergsnipe er vår minste snipe, på størrelse med gråspurv. Gråbrun, spraglet og hvit, ligner temmincksnipe, men har en karakteristisk V-formet, hvit tegning på ryggen. Hekker i Finnmark og østover gjennom det nordlige Russland til Lena. Den norske bestanden teller trolig bare noen hundre par. Trekkfugl, som overvintrer fra Afrika til India.

Sotsnipe (Tringa erythropus, Spotted Redshank)

Sotsnipe fra Nærlandstranda på Jæren.

Sotsnipa er en fugleart i snipefamilien. Størrelse og bygning som gluttsnipe, kroppslengde 30 cm. Kullet består av 3–4 egg som legges på bakken i tørr vegetasjon. Eggene ruges av hannen i 22–24 døgn. Ungene er flygedyktige etter 25–27 dager. I Norge hekker sotsnipa nesten bare i Finnmark.  Bortsett fra i vårt nordligste fylke, sees sotsnipa vanligst på høsttrekket. Trekkfugl som overvintrer sør til tropisk Afrika.

Sandløper (Calidris alba, Sanderling)

Sandløper fra Nærland på Jæren.

Sandløper er en fugleart i snipefamilien. Stor som en rødvingetrost, i sommerdrakt spraglet rustbrun overside og bryst, hvit buk. Høst og vinter med lysegrå overside og hvit underside, slik man oftest ser den i flokkevis langs kysten på høsttrekk. Hekker bare i arktiske strøk, i Norge bare på Svalbard. Enkelte steder har man påvist at et par kan ha to reir. Hver av makene har da ansvar for ruging og oppfostring av ungene i hvert sitt reir. Reiret utgjøres av en grop på bakken som fôres med tørre blader. De fire olivengrønne eggene med enkelte små brune flekker ruges i 24–27 dager, og ungene blir flygedyktige etter 23–24 dager. Europeiske fugler overvintrer langs kystene av Vest-Europa, i middelhavsområdet og Afrika.

Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago, Common Snipe)

Enkeltbekkasin som plutselig dukket opp da jeg satt og studerte en Tornskate nær Helleland i Eigersund. Denne Enkeltbekkasinen hadde også unger som jeg skimtet innimellom siv og busker i myrkanten. Enkeltbekkasin med sin kamuflasjedrakt kan være vanskelig å se med første øyekast.

Enkeltbekkasin er den vanligste av våre bekkasiner, en tanke mindre enn dobbeltbekkasin. Brunspraglet, men med nesten hvit underside. Hekker i myrlendt terreng over hele landet fra kysten og opp til fjellet. Har en vid eurasiatisk utbredelse og hekker over det meste av Nord- og Mellom-Europa, foruten gjennom Sibir til Kamtsjatka og Alautene. 

Om våren og forsommeren, ofte i tåket vær, høres enkeltbekkasinens fluktlek i skumringen og om natten; en eiendommelig, mekrende lyd som frembringes ved at de ytterste halefjærene settes i vibrasjon når den med mellomrom stuper ned gjennom lufta. Denne lyden har gitt den lokalnavn som mekregauk, rossegauk, myrbukk, skoddeføll, tåkehest, himmelhest m.fl. Når den sitter på bakken, har den en tikkende lyd som frembringes gjennom nebbet.

Plasserer reiret i en gresstue nær vann. De 4 lyst grågrønne eggene med små brune flekker ruges av hunnen i ca. 20 dager. Etter klekkingen fordeler foreldrene ungene mellom seg og vokter dem i snaue 3 uker før de blir flygedyktige. Norske fugler er trekkfugler som overvintrer i Vest- og Sørvest-Europa.