Stillits (Carduelis carduelis, European Goldfinch)

Stillits er noe mindre enn gråspurv, hann og hunn omtrent like med sterkt rødt ansikt, gule og svarte vinger, ellers hvit, svart og brun og finnes i det meste av Europa. I Norge hekker den hovedsakelig på Østlandet omkring Oslofjorden, men det er også funnet reir på Jæren og Lista. Reiret plasseres godt skjult langt ute på en gren. De 4–5 blåhvite eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen i 11–14 dager. Ungene blir flygedyktige etter 13–18 dager.

Stillits lever av frø fra tistel, borre, høymol og andre høye ugressplanter, også litt bjørkefrø samt en del insekter. Blant våre småfugler er det få som kan konkurrere med stillitsen i fargeprakt og er i tillegg en flink sanger. Streifflokker ses særlig høst og vinter på lavlandet i Sør-Norge. Den er dels stand- og streiffugl, men enkelte trekker om vinteren sørover til kontinentet.

Grankorsnebb (Loxia curvirostra, Red Crossbill)

Traff en flokk Grankorsnebb som koste seg i noen dvergfuru på Skadbergsanden i Eigersund. Kom ganske nærme og fikk en del bilder av denne spesielle fuglen.

Grankorsnebb er en fugleart i finkefamilien. Den har som  andre korsnebber kryssende nebbspisser som gjør den i stand til å åpne kongler for å få tak i frø. Hannen er mursteinsrød, mens hunnen er olivengrønn med gulaktig overgump og underside. Korsnebber opptrer som invasjonsfugler. I år hvor frøsettingen hos gran og furu er dårlig, tvinges de til å vandre omkring på leting etter områder med bedre frøtilgang. Hekker i barskogområder, hovedsakelig granskog, i Sør-Norge og nord til Nordland. Føden består for det meste av granfrø. Grankorsnebbet legger som regel egg i februar—mars. Den er vanlig over hele landet hvis frøsettinga er god. Reiret plasseres på en gren i kronen av et bartre, oftest grantre, men også av og til i en furu. Eggene ruges av hunnen i 13–16 dager, og ungene holder seg i reiret 3–4 uker før de flyr ut.
Grankorsnebb er en trekkfugl.

Tornirisk (Carduelis cannabina, Eurasian Linnet)

Tornirisk er en fargerik fugl i sommerdrakt, ikke så ofte jeg ser denne men her fikk jeg tatt noen bilder da den dukket opp her i Eigersunds distriktet.

Tornirisk er en fugleart i finkefamilien. Størrelse omtrent som kjøttmeis. Den minner om gråsisik, men særlig hannen har mer nøttebrun rygg og dessuten svakere rødfarget bryst og panneflekk og mangler gråsisikens svarte strupeflekk. Hunnen mangler all rødfarge. Begge kjønn har tydelig hvit vingeflekk og mørkt nebb. Hekker fra det nordvestlige Afrika til Vest-Sibir og i hele Europa til Sør-Skandinavia. I Norge har den helst tilhold i lavlandets kulturlandskap på Øst- og Sørlandet, og hekker ellers spredt til Helgeland. Reiret plasseres i en busk eller lignende.. De 4–6 eggene ruges av hunnen i 11–12 dager. Ungene blir flygedyktige etter 11–13 dager. Har ofte to kull i året. Trekkfugl som overvintrer fra Sørvest-Europa til Nord-Afrika.

Rosenfink (Carpodacus erythrinus, Common Rosefinch)

Var på Lomeland i Eigersund for å prøve meg med bilder av Gjøken da jeg plutselig hørte Rosenfinken sang i nærheten.  Dette er en fugl jeg ikke hadde sett tidligere, så gleden var stor da begge kjønn satte seg i nærheten og sang for full hals. 
Rosenfink er en fugleart i finkefamilien. På størrelse med bokfink, gråbrun spraglet, og hannen med karminrødt hode, bryst og overgump. Har tilhold i åpent terreng med ung løv- og barskog, ofte nær vann. Har en typisk østeuropeisk utbredelse, ble i 1970 første gang funnet rugende i Norge (Buskerud) og er siden blitt rugefugl i store deler av Sør-Norge. De 4–6 eggene ruges av hunnen i 12 dager. Ungene forlater reiret etter 11–15 dager. Rosenfinken er blant et fåtall norske hekkefugler som trekker mot sørøst og overvintrer i Asia.

Bjørkefink (Fringilla montifringilla, Brambling)

Bjørkefink er en av mine favoritt fugler, for tiden har jeg en del som koser seg på foringsplassen.

Bjørkefink ble i eldre tid kalt bergfink. Størrelse som bokfink. Hannen i vår-/sommerdrakt med helsvart hode, rygg og hale, hvit overgump og underside; strupe og bryst rustgule. Vingene er svarte med enkelte lyse striper og bånd. Hunnen er gråbrunt spraglet på hode og rygg, og det er også ungfugler og hanner i høst-/vinterdrakt. Hunnen har også hvit overgump (bokfink grønn). Forekommer som hekkefugl over det meste av landet, men i Sør-Norge vanligst i høyereliggende skogstrakter, spesielt fjellbjørkeskog. Trekk- og streiffugl; kan i vinterhalvåret opptre i store flokker ofte i følge med bokfink, som den delvis ligner. Fuglebrettfugl om våren og delvis om vinteren, især på Sør- og Vestlandet. Norske fugler overvintrer hovedsakelig fra Sør-Skandinavia til Nord-Italia. Kommer tilbake til hekkeområdene i løpet av april/mai. Bjørkefink bygger reir i trær, oftest tett inntil stammen. Reiret er godt kamuflert og består av en fint flettet, dyp skål med fjær og strå. De 5–7 lyseblå eggene med mørke flekker minner om bokfinkegg, ruges i 11–12 dager før de klekkes.

Tornirisk

Hadde besøk av en enslig Tornirisk på foringa.

Tornirisk er en fink. Den  fins i Nord-Afrika, Europa og Asia. I Norge hekker den for det meste i lavlandet på Østlandet, langs sørlandskysten og i Rogaland og Hordaland.

Hunnen bygger reir og legger 3-6 egg. Under ruginga blir hunnen matet av hannen.  To kull er trolig vanlig.

Tornirisken er en trekkfugl som drar i september til november. Den overvintrer i Sør-Europa. Vårtrekket skjer i mars-april.

Kjernebiter (Coccothraustes coccothraustes, Hawfinch)

Den har vært borte siden desember, men i dag kom Kjernebiter paret tilbake i min hage på foringa.

Kjernebiter er en fink og den kjennetegnes ved sine flotte farger og det store, karakteristiske nebbet. Nebbet bruker den til å tygge i seg store og ofte harde frø. Av denne grunn kjennes også kjernebiteren som kirsebærfugl. Utbredt i det meste av Europa. Observert hos oss i alle landsdeler til Finnmark. Har økt betydelig i antall fra 1970-årene og hekking er nå konstatert nord til Nordland. Sees også ofte om vinteren. Streiffugl. 

Rødstrupe og Grønnsisik

Har hatt et par  rødstruper i hagen hele vinteren. Nå kom også grønnsisiken tilbake, et fargerikt innslag i en heller tander natur.

Gråsisik

Gråsisik på foringa.

En vakker liten fugl som det alltid er fint å få besøk av. De to siste årene har jeg kun hatt sporadisk besøk av denne i små antall. Tidligere år kom store flokker og invaderte foringsplassen. Dess kjærere er det å få besøk av denne fargerike fuglen.

Kjernebiter

Kjernebiteren er en trofast gjest på foringa. 

I dag hadde jeg besøk av 3 kjernebitere på samme tid, ei hu og to hanner. De spiser ikke samtidig men sitter så fint og venter på tur. En fugl som er interessant å studere.

Dompap

Så var Julefuglen på plass. 

Hadde besøk av 8 dompaper i dag på foringa, et gledelig gjensyn.

Stillits

I dag fikk jeg besøk av stillitsen i hagen, har jaktet på denne en tid uten å få den på brikka . I dag kom den til meg.......

Stillitsen hann og hunn er omtrent like med sterkt rødt ansikt, gule og svarte vinger, ellers hvit, svart og brun. Hekker i det meste av Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia og har siden ca. 1950 årvisst hekket rundt Oslofjorden, på Sørlandet og i Rogaland. Stand- og streiffugl.

Grønnsisik

Både hann og hunn har grå og gulgrønne farger som grønnfinken, men hannen har svart kalott og strupeflekk. Typisk frøspiser som utenfor hekketiden ofte streifer rundt i småflokker på næringssøk, ofte i følge med gråsisik. Hekker i store deler av Europa og deler av Asia; hos oss er den vanlig i barskog i hele Sør-Norge, men mer sparsom i Nord-Norge.  

Dompap

Dompap er en fugleart i finkefamilien. 15–17 cm lang, har kort, tykt nebb, svart hale, hodehette og strupeflekk, grå rygg med hvit overgump og hvitt bånd over svarte vinger. Hannen med sterkt rød underside og kinn, mens hunnen er grå med rødt anstrøk. De samme fargene hele året. Hekker i bar- og bjørkeskog over det meste av landet. Standfugl som i vintertiden streifer mye omkring i små flokker.

Gråsisik

Gråsisiken er gråbrun mørkstripet med karminrød panneflekk, svart hakeflekk og hos hannen dessuten lyserødt bryst. Typisk frøspiser som utenfor hekketiden ofte streifer rundt i småflokker på næringssøk, av og til i følge med grønnsisik . Hekker  i Norge over store deler av landet bortsett fra snaufjellet og lavlandet fra Vest-Agder til svenskegrensen. I Sør-Norge mest vanlig i bjørkebeltet.

Bokfink

Bokfinken er en av de vanligste fuglene i Norge og har en lengden på ca. 15 cm, og vekten er rundt 20 gram. Bokfinken hekker over det meste av Europa og østover til Vest-Sibir, samt lenger sør fra Kanariøyene og Nord-Afrika til Iran. Norske fugler er overveiende trekkfugler som overvintrer i det vestlige Europa, men noen overvintrer langs norskekysten.

Hann

hunn

Kjernebiter

Kjernebiter er en fink og den kjennetegnes ved sine flotte farger og det store, karakteristiske nebbet. Nebbet bruker den til å tygge i seg store og ofte harde frø. Av denne grunn kjennes også kjernebiteren som kirsebærfugl. Utbredt i det meste av Europa, nordvestlige Afrika og store deler av Asia til Japan. Observert hos oss i alle landsdeler til Finnmark. Har økt betydelig i antall fra 1970-årene og hekking er nå konstatert nord til Nordland. Sees også ofte om vinteren. Streiffugl.

hann

hunn

Furukorsnebb hunn

Furukorsnebb er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 18 cm, og vekten er mellom 40 og 50 gram. Arten lever i hovedsak av frø fra bartrær, særlig frø fra furu. Om våren og sommeren spiser den også insekter. Furukorsnebb har et spesielt tilpasset nebb som er saksformet. Overnebbet er vridd mot høyre og undernebbet mot venstre.

Dompap fruen

Dompap er en fugleart i finkefamilien. 15–17 cm lang, har kort, tykt nebb, svart hale, hodehette og strupeflekk, grå rygg med hvit overgump og hvitt bånd over svarte vinger. Hannen med sterkt rød underside og kinn, mens hunnen er grå med rødt anstrøk. De samme fargene hele året. Hekker i barskog over det meste av landet, men kan også finnes i bjørkeskog og har en mer spredt opptreden i Troms og Finnmark. Reiret gjerne i en tett gran med blågrønne egg med svarte prikker. Standfugl som i vintertiden streifer mye omkring i små flokker. Lever av insekter, frø og knopper.

Dompap hann