Fikk
tips om dette Hvitryggspett reiret på Ualand i Lund, en fin opplevelse å
studere disse fra kamuflasje.Hvitryggspett er den største av de svarthvite
hakkespettene (brokspettene). Den gir et tyngre og grovere inntrykk enn hos
flaggspett, og har et noe mer kantete hodeprofil og lengre nebb enn denne.
Arten har hvite tverrbånd over ryggen, men antall varierer. Voksne fugler har
lys underside med tydelige langsgående streker på kroppssidene. Brystet har et
svakt beigerosa-skjær, med svarte streker. Undergumpen er blek rød. Hannen har
rød isse, mens den hos hunnen er svart. Ungfugler har mer diskrete tegninger,
og blek rød isse.
Hvitryggspetten er trolig den sjeldneste av Europas
spetter. I Norge finnes den hovedsakelig i fuktig blandingsskog med rikt
innslag av døde og døende løvtrær langs kysten fra Vest/ Sørlandet og nordover
til Trondheimsfjorden. Reirhullet hakkes oftest ut i et morkent løvtre, og i
april–mai legges 3–5 glinsende hvite egg som ruges av begge kjønn i 10–11 døgn.
Ungene forlater reiret etter nær fire uker, men mates av foreldrene ennå i et
par uker.
Hvitryggspetten er blant våre mest spesialiserte spetter
i dietten og spiser nesten utelukkende treborene og barklevende billelarver.
Hvitryggspetten er meget stasjonær og holder seg stort
sett innenfor hekketerritoriet også vinterstid. Av og til oppsøker den
fôringsplasser hvor den spiser av utlagt spekk og meiseboller. Ungfuglene
streifer omkring høst og vinter, trolig på leting etter et ledig territorium.
