Krikkand (Anas crecca, Eurasian Teal)

Satt på Tengesdal i Bjerkreim og så på to Havørn som førsøkte seg på fisking i elva da 7 krikkender kom svømmende. En vakker and der hannen som vanlig er den flotteste med hele sin fargeprakt. 

Krikkand er vår minste gressand, 200–300 g. Hannen gråbrun med rødbrunt hode og grønt felt fra øyet til nakken. På halesiden er det et gult felt omkranset av et svart bånd. Hunnen er brunspraglet som stokkand. Begge kjønn med grønt vingespeil. Hekker i nordlige og tempererte strøk i Europa og Asia, i Norge så å si over hele landet. Er også påvist tilfeldig hekkende på Svalbard. Forekommer ved ulike typer sjøer og våtmarksområder fra lavlandet til høyfjellet, men oftest ved næringsrike vann med frodig kantvegetasjon. Reiret plasseres godt skjult på bakken. De 8–12 lyst kremgule eggene ruges av hunnen i 21–23 dager. Hannen forlater hunnen tidlig i rugeperioden. Etter klekkingen oppsøker hunnen og ungene nærmeste vann. Ungene blir flygedyktige etter 25–30 dager. Trekkfugl. Norsk krikkand overvintrer som oftest i den sørlige del av nordsjølanden.

Svartand (Melanitta nigra, Black Scoter)

Svartand i Sirevåg havn. I øsene, pøsende regn tok jeg en tur til Sirevåg for å se om uværet hadde ført inn noen spesielle sjøfugler i havna. Foruten en Horndykker, seks Dvergdykker og en Lomvi så jeg Svartand som var forholdsvis fotogen i det vanskelige lyset.

Svartand er en stor dykkand, men noe mindre enn sjøorre, vekt ca. 800–1400 g, lengde 48 cm. Hannen er helt svart, men med gult nebb med en svart knøl på nebbroten. Hunnen er brun med lyse kinn. Hekker rundt hele Arktis, i fjellet og høyereliggende barskog i Sør-Norge, nordpå også langs kysten. Reiret plasseres godt skjult på bakken nær vann. De 6–9 eggene ruges av hunnen i 30–31 dager. Ungene blir flygedyktige etter 45–50 dager. Trekkfugl.

Siland (Mergus serrator, Red-breasted Merganser)

Siland  ved Sirevåg havn. Var på jakt etter Lomvi da Silanda dukket opp fra havet. Det siste bilde er tatt ved Lygrefjorden  i Egersund i vår.

Hannen har mørkegrønt hode med todelt nakketopp, hvit halsring, kastanjebrunt bryst, svart rygg, gråhvite kroppssider, røde ben og rødt nebb. Hunnen har brunt hode og nakketopp, og er gråbrunt spraglet på rygg og kroppssider. Jevn overgang mellom den brune fargen øverst på halsen og den grå fargen på brystet skiller den fra laksandhunnen, som er meget lik, men har skarpt skille mellom det brune og grå på halsen. Hos silandhunnen er også det hvite vingespeilet delt i to med en svart stripe, mens laksandhunnen har helt hvitt vingespeil. Etter hekking skiftes drakten, og de to artene blir vanskeligere å skjelne fra hverandre.

Hjelmfiskand (Lophodytes cucullatus, Hooded Merganser)

Hjelmfiskand som jeg så da jeg var en tur i England.

Hjelmfiskand er en fugleart i andefamilien. Liten and med smalt, spisst nebb. Hannens hodetegninger er svarte med et stort, hvitt felt på siden. Den har en nakketopp som, når den spres ut, får hodet til å virke stort og firkantet. Ryggsiden er svart og kroppssidene rustbrune. Hunnen er liksom hos andre fiskender gråbrune på kroppen og med rustbrunt hode. Arten forkommer som hekkefugl i nordlige deler av Nord-Amerika og overvintrer sørover til Mexicogolfen.  Observert flere ganger her i landet, første gang i 1985.

Rødhodeand (Netta rufina, Red-crested Pochard)

Rødhodeand er en fugleart i andefamilien. Stor som stokkand. Hannen har et avrundet, oransje hode med oppreiste issefjær og steil panne, rødtnebb, sort bryst, hvite flanker, brun rygg og sort hale. Hunnen er lys brun, med mørkere rygg og isse og lysere kinn og hals, og grått nebb Hekker spredt flere steder i Europa og østover i Asia. Observert flere ganger her i landet, senest nå i Ergavannet på Jæren.

Mandarinand

Så denne Mandarinand frua i Egersund havn i dag.
En mellomstor gressand som hører til andefamilien. Hannen har praktfulle farger, og noen av vingefjærene står rett opp fra ryggen som to rødbrune seil. Hunnen brungrå med hvite hodetegninger. Stammer fra Øst-Asia, men er innført til Europa og hekker i halvvill og vill tilstand enkelte steder. Hekking og hekkeforsøk er påvist også i Norge.

Stripegås

Stripegås er en fugleart i andefamilien. Den er lys grå med svarte vingespisser, på størrelse med grågås. Det snøhvite hodet har to horisontale svarte striper tvers over bakhodet. Hekker i Sentral-Asia. Forvillede parkfugler fra Mellom-Europa har etablert frittlevende hekkebestander. Disse er trolig utgangspunktet for hekkefunn i Norge. Er påtruffet tilfeldig i alle landsdeler. Denne er fotografert i Hyde Park i London ved innsjøen Serpentine.

Stjertand

Stjertand er en fugleart i andefamilien. Midtre halefjær er hos hannen forlenget til en lang spiss, mindre utpreget hos hunnen. Den er litt mindre enn stokkand. Hannen i praktdrakt har mørkebrunt hode og lang hals med hvit forside som fortsetter til helt hvit underside. Oversiden er grå, svart- og hvitspraglet. Hunnen er jevnt brungrå spraglet med lys buk. Er hekkefugl i nordlige områder rundt hele Jorden, hos oss mest vanlig i Nord-Norge, men også spredt ved fjellvann i Sør-Norge. Reiret plasseres på bakken nær vann. De 7–9 eggene ruges av hunnen i 22–24 dager. Ungene blir flygedyktige etter ca. 6 uker. Trekkfugl. Norske fugler overvintrer trolig mest fra Vest-Europa til Vest-Afrika.

Brunnakke

Mye Brunnakke på Jæren.

Brunnakke er en fugleart i andefamilien. En mellomstor gressand, enkelte steder kalt lyngand, blesand, brunand eller pipand. Hunnen er mørkt spraglet i brungrått og ligner en liten stokkand, men skjelnes fra stokkanda på den hvite buken. Hannen i vinter- og vårdrakt er lysegrå småvatret med mørkebrunt hode og nakke, lysegul panne og lysere brunt bryst. Det svarte halepartiet danner kontrast mot de delvis hvite kroppsidene og buken. Begge kjønn har et lite synlig, grønt vingespeil. Norske brunnakker er overveiende trekkfugler som overvintrer i Vest-Europa. Enkelte kan overvintre langs kysten av Vestlandet og Sørlandet. Den norske bestanden er anslått til 3–6000 hekkende par.

Skjeand

Første gang jeg ser Skjeanda, fant den i Slettebøvannet i Eigersund. En sky fugl som var vanskelig å få på fotohold noe som bildene preges av.

Skjeand er en fugleart i andefamilien. Tilhører gressendene og er litt mindre enn stokkand. Hunnen er brunspraglet som hos stokkand. Hannen har grønt hode og hals som stokkand, men hannens hvite bryst og rødbrune kroppssider og buk, så vel som langt, bredt, skjeformet nebb hos begge kjønn, avviker sterkt fra stokkand.  . De fleste norske fuglene overvintrer trolig i middelhavslandene.

Bergand

Bergand  ved Langholmen i Eigersund og er en fugleart i andefamilien. Hannen har svart hode, svart og hvit vatret rygg og hvit underside. Hunnen er brun med hvit ring rundt nebbroten. Tilhører gruppen dykkender og er utbredt i Skandinavia.

Sjøorre

Sjøorre er en flott fugl, norges største dykkand. Hannen er svart, hunnen brun. Begge har hvitt vingespeil. Hannen har en liten hvit flekk rundt øyet mens hunnen har to større lyse flekker på hver side av hodet.

Havelle

Havelle er en vakker fugl synes jeg, kom over denne på Ølberg havn i dag, rødfargen på det første er speiling fra en båt.

Krikkand

Krikkand fotografert ved Hå Gamle Prestegård på Jæren.

Vår minste gressand, hannen gråbrun med rødbrunt hode og grønt felt fra øyet til nakken. På halesiden er det et gult felt omkranset av et svart bånd. Hunnen er brunspraglet som stokkand. Begge kjønn med grønt vingespeil. Hekker i Norge så å si over hele landet.

Lappfiskand

Lappfiskand; et fint besøk i Lygre fjorden i Eigersund, rett nedenfor huset mitt. Denne Lappfiskanda har holdt seg i et åpen råk flere dager nå.  Gøy med nytt bekjentskap.

Lappfiskand er en fugleart i andefamilien. Den minste av våre fiskandarter.  Vår minste and sammen med krikkand, også kalt dvergfiskand. Hannen har nesten helhvit drakt med markerte svarte tegninger, mens hunnen er gråbrunt spraglet med hvite kinn og kastanjebrunt hode.