Makrellterne (Sterna hirundo, Common Tern)

Makrellterne på Sirevåg. Så denne Makrellterna som drev å fisket i havgapet før den kom inn mot land og landet på en stein. Denne hadde jeg ikke på brikka fra før til tross for at den er ganske vanlig på våre kanter, det er alltid gøy med nye arter.

Hvit og grå fugl med svart hette som de fleste terner. Vingene er smale og spisse, og rekker litt bakenfor spissen av den kløftede halen når fuglen sitter. Røde ben og rødt nebb med svart spiss. Makrellterne er vår vanligste terne langs kysten i Sør-Norge; den hekker også videre nordover, fåtallig i Finnmark. Hekker flere steder ved ferskvann og sees iblant også ved fjellvann. Reir i en grunn grop på bakken i mindre kolonier. De 2–3 olivenbrune eggene med mørke flekker og skjolder ruges av begge kjønn i 21–23 dager. Ungene blir flygedyktige i en alder av ca. 4 uker. Den er en typisk trekkfugl, og er i Norge fra ca. mai til juli/september.

Rødnebbterne (Sterna paradisaea, Arctic Tern)

Traff på ca 30 Rødnebbterne ved Nærland på Jæren, en ny art for meg.

Rødnebbterne ligner mye på Makrelltrne, men har helt rødt nebb, og spissene av den 9–14 cm dypt kløftede halen når like langt som eller lenger enn vingespissene når fuglen sitter. Utbredt rundt hele den nordlige halvkules nordlige del. Hekker langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Mer sparsom fra Agder til Oslofjorden. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard.

Hekker i større eller mindre kolonier. Reiret er en grunn grop på bakken. De 1–3 (oftest 2) olivenbrune eggene med mørke flekker ruges av begge kjønn i 20–24 dager. Ungene blir flygedyktige etter 3–4 uker.

Rødnebbternen er en typisk langdistansetrekkfugl som reiser helt ned til antarktiske farvann. Med sine vandringer mellom Arktis og Antarktis er den antakelig den fuglen som gjennomfører det lengste trekket. Eldste ringmerkede fugl ble 34 år gammel.