Krikkand (Anas crecca, Eurasian Teal)

Satt på Tengesdal i Bjerkreim og så på to Havørn som førsøkte seg på fisking i elva da 7 krikkender kom svømmende. En vakker and der hannen som vanlig er den flotteste med hele sin fargeprakt. 

Krikkand er vår minste gressand, 200–300 g. Hannen gråbrun med rødbrunt hode og grønt felt fra øyet til nakken. På halesiden er det et gult felt omkranset av et svart bånd. Hunnen er brunspraglet som stokkand. Begge kjønn med grønt vingespeil. Hekker i nordlige og tempererte strøk i Europa og Asia, i Norge så å si over hele landet. Er også påvist tilfeldig hekkende på Svalbard. Forekommer ved ulike typer sjøer og våtmarksområder fra lavlandet til høyfjellet, men oftest ved næringsrike vann med frodig kantvegetasjon. Reiret plasseres godt skjult på bakken. De 8–12 lyst kremgule eggene ruges av hunnen i 21–23 dager. Hannen forlater hunnen tidlig i rugeperioden. Etter klekkingen oppsøker hunnen og ungene nærmeste vann. Ungene blir flygedyktige etter 25–30 dager. Trekkfugl. Norsk krikkand overvintrer som oftest i den sørlige del av nordsjølanden.

Skjeand

Første gang jeg ser Skjeanda, fant den i Slettebøvannet i Eigersund. En sky fugl som var vanskelig å få på fotohold noe som bildene preges av.

Skjeand er en fugleart i andefamilien. Tilhører gressendene og er litt mindre enn stokkand. Hunnen er brunspraglet som hos stokkand. Hannen har grønt hode og hals som stokkand, men hannens hvite bryst og rødbrune kroppssider og buk, så vel som langt, bredt, skjeformet nebb hos begge kjønn, avviker sterkt fra stokkand.  . De fleste norske fuglene overvintrer trolig i middelhavslandene.