SITRONERLE (Citrine Wagtail, Motacilla citreola)

Denne Sitronerle hann har slått seg ned på Ualand i Rogaland i år, usikkert om den også har slått seg sammen med en Gulerle. Mulig hekking??

En sjelden gjest i Norge

 Sitronerle er en fugleart i erlefamilien. Den minner i størrelse og farger sterkt om gulerle, men hodet er ensfarget sitrongult, og ryggen er grå som hos linerle. Sitronerla hekker nord i Sentral-Asia og overvintrer i Sør-Asia. Den har også blitt observert på Jæren hvor den har hekket.

SKJESTORK (Eurasian Spoonbill, Platalea leucorodia)

Denne Skjestork ble påtruffet i Orrevannet, Klepp på Jæren i vår (2020). En forholdsvis sjelden fugl her i Norge.

Skjestork er en fugleart i ibisfamilien. Den er ca. 80 cm lang, som er noe mindre enn en vanlig stork. Fjærdrakten er hvit med hengende nakketopp, og nebbet er langt, bredt og skjeformet.

Fuglene lever helst i ferskvann, men kan også klare seg i saltvann. De bruker flere timer hver dag på å spise. Med halvåpne nebb som de fører fra side til side leter de gjennom grunt vann på jakt etter mat. Så snart de merker en bevegelse slår de nebbet sammen, og insekter, skalldyr eller små fisk er blitt til skjestorkmat.  Skjestorkens nebb er ideelt utformet til å fange mat i grumset vann med, vann som ofte er svært rikt på vanninsekter.

Skjestorken hekker spredt blant annet i Sørøst-Europa, Sør-Spania og Nederland. Den er påtruffet en håndfull ganger i Norge.

Hare (Lepus timidus)

Kom over to flotte harer, lokalt kalt Jærhare, blåhare, lokalnavn på hare, en art i harefamilien. Jærharen finnes som navnet antyder på Jæren. Disse fant jeg på jordene ved Revtangen på Jæren i Rogaland, Norge.

Noen beskriver Jærharen som blågrå. Mengden av hvite og grå hår varierer. På Jæren og andre steder på Vestlandet der det er lite eller ingen snø, blir harene ikke hvite men blågrå om vinteren (jærhare). En mørkere farge i vinterpelsen  gjør at haren er bedre kamuflert i disse områder. Dermed vil den ikke så lett bli sett og truet av rovdyr.

En voksen hare kan bli opp til fem kilo og 60 cm lang. Den får 1–3 kull unger i året, og i hvert kull er det vanligvis 2–6 unger.

GULBRYNSANGER (Yellow-browed Warbler, Phylloscopus inornatus)

Denne høsten var jeg så heldig å få besøk av Gulbrynsanger i hagen min. Uten den karakteristiske sangen hadde den vært vanskelig å observere da den for det meste holder seg inne i tett busk og løvverk.

Gulbrynsangeren er en sibirsk hekkefugl, og er aldri påvist hekkende i Norge. Det er en karakterart for den sibirske taiga, og den hekker fra Petsjora og Ural østover gjennom hele Sibir. Hekkeområdet har ekspandert vest for Ural de siste tiårene. Overvintringsområdet blir tradisjonelt betraktet å være i det sørøstlige Asia. Det er fugleart i sangerfamilien. 

Hovedfarger som løvsanger, grågrønt iblandet gult. Litt mindre enn gransanger, med spinklere nebb og litt kortere stjert. Har to lyse tverrbånd på vingen og en tydelig lang, markert, gul øyestripe over øyet. Gulbrynsangeren er en fåtallig gjest her i landet, men er observert nokså regelmessig i trekktiden om høsten i Norge, 

Gulbrynsangeren dukker som regel opp i våre nordligste fylker den første uka i september, litt senere i Rogaland. De sees nesten utelukkende om høsten.

DAMSNIPE (Marsh Sandpiper, Tringa stagnatilis)

Denne Damsnipa ble observert ved Kvassheim Fyr april 2019. Dette er en forholdsvis sjelden gjest her i landet, men ses nå oftere i Norge.

Damsnipe er en fugleart i snipefamilien. Denne vadefuglen  minner om gluttsnipe, men er mindre og slankere med rett, tynt nebb. Den hekker i steppeområdene fra Sørøst-Europa og østover gjennom Sentral-Asia. Opptrer tilfeldig i Vest-Europa, men har hekket i Finland, og er blitt observert stadig oftere i Norge og Sverige.

Ottar`s fotoblogg, fugler dyr og natur: Hvitbrystlo (Charadrius alexandrinus, Snowy Plover...

Ottar`s fotoblogg, fugler dyr og natur: Hvitbrystlo (Charadrius alexandrinus, Snowy Plover...: En Hvitbrystlo fotografert ved Revtangen på Jæren, 14. juni 2019, Norway. Denne sjeldne gjesten ble sett i flere dager før den til slut...

Hvitbrystlo (Charadrius alexandrinus, Snowy Plover)

En Hvitbrystlo fotografert ved Revtangen på Jæren, 14. juni 2019, Norway. Denne sjeldne gjesten ble sett i flere dager før den til slutt forsvant igjen.

Hvitbrystlo er en fugleart i lofamilien. Ligner Sandlo, men er noe mindre, har lengre ben og smalere nebb, kortere bakpart og større bredere hode med flat isse. Den er  ca. 16 cm lang. Gråbrun overside og hvit underside. Det svarte brystbåndet hos Dverglo og Sandlo er hos Hvitbrystlo bare som en svart flekk på hver side foran vingen. Mørke eller gråbrune ben og mørkt nebb.

Utbredelse

Holder helst til på sandstrender. Hekker ved alle sør- og mellomeuropeiske kyster. I Norge hekket den på Jæren på 1800-tallet, og navnet jærlo har vært brukt. Observert 31 ganger i Norge i perioden 1900–2002, i hovedsak mellom Jæren og Østfold.

RINGAND (Ring-necked Duck, Aythya collaris)

En Ringand hunn ble oppdaget i Litlavatnet på Moi i Bjerkreim, Norway. Dette er første funn i Dalane. 

Ringand er på størrelse med toppand, som den ligner, men mangler topp. Har en særegen hodeform - en skrå panne og toppet bakkrone.  Et rødbrunt halsbånd er lite markert. Hører hjemme i Nord-Amerika, den er sjelden i Norge men er observert flere ganger her i landet.

Den voksne hannen har et grått nebb med et hvitt bånd, skinnende lilla hode, hvitt bryst, gule øyne og en mørk grå rygg. Hunnen har matt, brunt hode og kropp med mørk brun rygg og mørk nebb med mer tydelig hvitt bånd enn hanen. Hunnen har også brune øyne. Den kanelfargrt halsen som har gitt den sitt engelske navn Ring-necked Duck er vanligvis vanskelig å observere.

Ringanden er en trekkfugl som har tilhold i innsjøer og dammer i de skogkledde områder i Nord- USA og Canada, hovedsakelig i Nordvest-området. Den overvintrer i sørlige Nord-Amerika i innsjøer, dammer, elver eller innløp. Reiret er en bolle bygget på vann i tett vegetasjon blant siv og busker. Hunnen legger 8-10 egg, en hver dag som klekkes etter 25-29 dager. Hun holder seg med ungene til de kan fly.

Kuhegre (Cattle Egret, Bubulcus ibis)

This Cattle Egret was observed on the Tangvall in Søgne, Norway October 2018 into a field along with some sheep. Here's the seem to thrive when it has been on the Tangvall for several weeks. I took the trip to Søgne in Norway 17. October and photographed this rare bird that are only observed in Norway 5-6 times.

Kuhegre hekket opprinnelig i sørlige Spania og Portugal, og i deler av Afrika og Asia. På slutten av 1800-tallet begynte den å utvide utbredelsesområdene i Afrika og Eurasia. Etterhvert etablerte den seg i Amerika, Australia og New Zealand, og arten forekommer nå i nesten alle tropiske til varmt tempererte områder.

Fuglen hekker på store våtmarker i varme strøk. Kuhegren hekker i kolonier, ofte sammen med andre vadefugler. Næringssøket foregår i relativt tørre områder med gress, i motsetning til de fleste andre hegrer, som finner føden i grunt vann. Den lever av insekter, særlig gresshopper, og oppholder seg ofte sammen med kyr, hester, bøfler og andre større dyr, som forstyrrer insektene, som hegren deretter fanger.

Den er observert i Norge kun noen få ganger, første gang i 1988. I november 2015 dukket Kuhegre opp i Trøndelag. Man antar dette er femte eller sjette gang fuglen er sett i Norge. Denne kuhegren ble observert på Tangvall i Søgne kommune oktober 2018.

Egretthegre (Ardea alba, Great Egret)

Egretthegre har de siste åra ofte besøkt Rogaland (Norway), og jeg har fått oppleve å studere denne elegante og majestetiske fuglen på ganske nært hold flere ganger. De fleste av bildene er tatt i Sokndal kommune.

Egretthegren er en skinnende hvit fugl, slank og elegant på størrelse med gråhegre. Lang, S-formet hals med knekk/skarp vinkel midt på. Oppreist holdning og reiser seg jevnlig mens den jakter i motsetning til silkehegre. Flyr med mye langsommere vingeslag enn silkehegre (er nesten dobbelt så stor), og vingene gir inntrykk av å være festet langt fram på kroppen. Føttene stikker langt ut bak stjerten i flukt. Egretthegren har gult nebb, av og til med svart spiss, og hekker i det sørøstlige Europa og i tropiske og tempererte strøk i alle verdensdeler.  Egne underarter finnes i Amerika og sørlige Afrika. Nordlige hekkebestander trekker sørover om vinteren. Arten har de siste tiår spredt seg nordover i Europa, blant annet er det gjort hekkefunn i Sverige i de senere år.

Det er godkjent totalt 179 funn av 183 individer i Norge frem til og med 2011. Arten har vært årlig i Norge helt siden 1983. På grunn av sin størrelse og helt hvite fjærdrakt er egretthegre en art som lett blir lagt merke til. Det kan derfor skjule seg noen dobbeltregistreringer i funnmaterialet der 2011 er beste år med hele 22 godkjente funn. Også de fire foregående årene hadde tosifret antall funn.

Egretthegren er påtruffet i samtlige av landets fylker utenom Oslo. I tillegg er arten også påtruffet på Svalbard og til havs. Rogaland har flest observasjoner med sine totalt 44 funn, men det er tosifret antall funn fra flere andre fylker på Øst- og Vestlandet og nord til Nordland. Funnmaterialet inneholder funn fra alle årets måneder, men med en markert funntopp på våren og forsommeren i perioden fra april til juni.

Draktforskjellene mellom voksne og unge fugler er marginale hos egretthegre og det er derfor ikke mulig å si noe sikkert om aldersfordelingen. Men i og med at et flertall av observasjonene er gjort i første halvår er det naturlig å anta at voksne fugler dominerer.