Dverglo (The little ringed plover, Charadrius dubius)

 Dverglo er en fugleart i lofamilien. Den hekker i lite antall i lavlandet i Sør-Norge, hovedsakelig på Østlandet og Rogaland. Dverglo kan lett forveksles med sin nære slektning sandlo, men er noe mindre og har en spinklere kroppsbygning.

Med en kroppslengde på 14–17 centimeter er dverglo en svært liten vadefugl. Oversiden er brungrå og buken hvit. Den har også et karakteristisk svart brystbånd, og svarte fargetegninger på hodet. Dverglo kan lett forveksles med sandlo, men er noe mindre og har en spinklere kroppsbygning.

 

I sommerdrakt kan den skilles fra sandlo ved et overveiende svart nebb, matt grårosa bein og en sammenhengende hvit stripe som strekker seg over øynene og pannen. På kort hold er den gule øyehudringen et karakteristisk kjennetegn. Mangelen på tydelige hvite vingebånd er et kjennetegn som kan benyttes for å skille dverglo fra sandlo i flukt.

Dverglo hekker over det meste av Europa, og i et bredt belte gjennom sentrale og sørlige deler av Asia. Den finnes også på Kanariøyene, i deler av Nord-Afrika og østlige deler av Indonesia.

Reiret er en grunn grop i bakken, hvor den vanligvis legger 4 egg. Eggene ruges av begge foreldrene i 22–26 dager. Ungene forlater reiret like etter klekking, og blir flygedyktige når de omkring 4 uker gamle.

I år 2021 blei dverglo oppgradert frå kategorien nær truga til sårbar (VU) på norsk raudliste for artar

Dietten til dverglo består i hovedsak av insekter, men den spiser også andre virvelløse dyr som for eksempel edderkopper og små krepsdyr.

Dverglo er en trekkfugl og europeiske hekkefugler overvintrer hovedsakelig i tropiske deler av Afrika. Den ankommer Norge i månedsskiftet april til mai, og trekker tilbake mot overvintringsområdet i perioden juli til september.

Stylteløper (black-winged stilt, Himantopus himantopus)

Stylteløper er en fugleart i avosettfamilien. Den er en forholdsvis stor og svært høyreist vadefugl med en svart og hvit fjærdrakt. Det lange nebbet er spinkelt og rett. Stylteløperen kjennetegnes likevel best på de usedvanlig lange beina som er skarpt rødfarget. Når stylteløperen flyr strekker beina seg langt bak stjerten, og disse utgjør en stor andel av fuglens totale kroppslengden.

I Europa finnes stylteløperen hovedsakelig i middelhavslandene.

Den hekker også i store deler av det sørlige Asia og i Afrika.

Fram til 2019 er stylteløper påtruffet 5 ganger i Norge.

Stylteløper er en ganske langbeint vadefugl med langt nebb.

 Den er 33-36 cm. med et nebb på 6,5 cm.

 Den legger ca. 4 egg. Rugetiden varer i 22-26 dager. 

Hodet kan være helt hvitt, eller ha svarte tegninger,

uavhengig av kjønn. 

Den går rundt på grunt vann og snapper med seg

insekter og andre småkryp.

Ungfuglene har smale, lyse bremmer på dekkerne,

og hvit, indre vingebakkant.

Steppebrakksvale (Black-winged pratincole, Glareola nordmanni)

Steppebrakksvale er en fugleart i brakksvalefamilien. Størrelsen er omtrent som rødstilk, men steppebrakksvalen har kortere og svarte ben, lengre vinger, dypt kløftet hale og kort nebb. Fjærdrakten er brungul og svart med hvit buk.

Steppebrakksvale forekommer normalt i tørre områder og er overveiende en stepppefugl i Vest-Asia og Sørøst-Europa.

Frem til 2021 er Steppebrakksvale påtruffet 6 ganger i Norge!

Hører til i Brakksvalefamilien.

Denne ble observert i Sele-området på Jæren i Rogaland 27. apil 2023.

Plystresnipe (Greater Yellowlegs, Tringa melanoleuca)

En Plystresnipe ble observert på Jæren 2019. Fikk noen få bilder av denne sjeldne snipa.

Plystresnipe er en fugleart i snipefamilien. Den er litt større enn Gluttsnipe og har gule ben. Plystresnipe er utbredt i Nord-Amerika, men opptrer tilfeldig i Europa.

Plystresnipe er ei stor snipe som varierer i lengd frå 29 til 33 centimeter og i vekt mellom 111 og 235 gram. Voksne individ har lange, gule bein og et langt, tynt, mørk nebb, lengre enn hodet.

Nebbet er rett eller nesten umerkelig oppbøyd. Kroppen er gråbrun på oversiden og hvit på undersiden. Overgumpen er hvit.

I hekkedrakt er halsen og brystet og kroppssidene smykket med kraftige, gråsvarte flekker, utenom hekkesesongen er flekkene mer utvasket og mindre synlige på undersiden og flankene. Vinterdrakta har òg lysere, brun overside

Plystresnipe er sjelden i Norge med få observasjoner.

Plystresnipe sammen med Gluttsnipe!

Ringtrost (Turdus torquatus, Ring Ouzel)

Kom over et Ringtrost par som hadde reir i nærheten der jeg satt og hadde meg en pause på turen i Øvre Sirdal. En fin opplevelse.

Ringtrosten er på størrelse med svarttrost og ligner denne, men med en hvit, halvmåneformet flekk i brystet, mest markert hos hannen. Den hekker bare i Europa og det sørvestlige Asia. I Norge hekker den over store deler av landet bortsett fra lavereliggende strøk på Sør- og Østlandet. 

I det sentrale Sør-Norge er den knyttet til fjellskogen, og reir kan finnes helt opp til ca. 1400 moh., vest og nordpå også langs kysten. 

Plasserer reiret på en avsats i fjellet, på bakken eller i en busk. Det ligger oftest godt skjult og består av kvister og strå. De 4–5 blågrønne eggene med rødbrune flekker ruges av begge kjønn i 14 dager. Ungene blir i reiret til de er 14 dager gamle. Trekkfugl, men enkelte overvintrer.

Blåstrupe (Luscinia svecica, Bluethroat)

 Blåstrupe er kaldt "fjellets juvel", en flott fugl med fantastiske sterke farger som det alltid er gøy å få tatt bilde av. For å finne denne må en som regel hel opp i Øvre Sirdal i Agder fylke for å finne den. Her hekker Blåstrupen årlig, men er ikke alltid like enkel å få øye på. Jeg var heldig og fikk foreviget flere, både hunn og hann. 

Blåstrupen som er en fugleart i trostefamilien finner vi i områdene rett over skoggrensa og helst i heier med mye vier og bjørkeskog. Hannen har et blått felt over strupe og bryst som avgrenses mot brystet av et svart, et smalt hvitt og et rødbrunt bånd. Den skandinaviske formen har en rødbrun flekk i det blå feltet, mens flekken er hvit hos den mellom- og søreuropeiske formen. 

Oversiden er brungrå og buken hvit. Hunnen mangler som oftest helt det blå og rødbrune i brystet, men har liksom hannen rustrødt felt på indre del av halen.

                                                                                   Hunn

Dette ses tydelig når den vipper med halen, som den har for vane å gjøre i sittende stilling. Blåstrupen er glimrende sanger, helst om natten eller i skumringen. 

Hekker vanligvis i bjørkeskog og vierkratt i våre fjellstrøk i Sør-Norge, og i Nord-Norge, reiret plasseres på bakken. Trekkfugl, skandinaviske fugler overvintrer trolig i det sørlige Asia.

Rødstrupesanger (Curruca cantillans, (Sylvia cantillans) Eastern Subalpine Warble)

Et par Rødstrupesangere ble observert på Jæren i Rogaland,  mai 2021. Her en hunn som ble merket og registrert 26. mai. Dette er en forholdsvis sjelden fugl i Norge og det er registrert ca 35 funn her i landet.

Rødstrupesanger er en fugleart i sangerfamilien. Denne sangeren har brunrød strupe og bryst. Hannen betydelig kraftigere i fargen enn hunnen. Oversiden av fuglene er blygrå, og den har også en karakteristisk rød øyering.

Rødstrupesangeren hekker i store deler av Sør-Europa og Nord-Afrika. Den er en trekkfugl, som overvintrer i tropisk Afrika. Den er observert en del ganger i Norge.

Isfugl (Alcedo atthis, Kingfisher)

Isfuglen har i de siste 10 år årlig besøkt Eigersund kommune i Rogaland, Norway og er derfor ikke lenger en sjelden gjest her i Sør Norge. Det er alltid like spennende å observere denne fargerike Isfuglen. Når vi i tillegg får den på brukbart fotohold, ja da er det ekstra gøy.

Isfuglen har Kraftig og langt nebb. Ryggen er lyst asurblå, og er ofte det første man ser når man skremmer opp fuglen og forsvinner langs vannflaten på svirrende vinger. Den er lett å overse til tross for de sterke fargene, som fungerer overraskende godt som kamuflasje i skyggen.

Isfuglen flyr i en rask, rettlinjet flukt som kan avbrytes av stillestående svirreflukt over en vannflate, der den plutselige stuper ned og tar en fisk eller et vanninsekt. Byttet kan også fanges fra en utkikkspost, gjerne ei grein som er 1-3 meter over vannet.

Isfuglen hekker i bratte jord- og grusbakker, ofte ved vann. Hennes graver den 0,5–1 meter dype reirganger. Hunnen legger 6-7 egg i april-mai. De ruges av begge foreldrene i 19-21 dager. Ungene er flygedyktige når de er 23-27 dager gamle og de er selvstendige få dager senere. Vanligvis får isfuglen til ungekull per år.

 

Første sikre hekkefunn i Norge var ved Halden i 1962. Noen få reirfunn er gjort senere, blant annet opp til Sør-Østerdal. Isfugl er observert en rekke ganger i Norge, delvis midtvinters.

Isfuglen er fantastisk god fisker!

Vaktel (The common quail, Coturnix coturnix )

En vaktel hadde noen dager tilhold på en myr nær Hæstad i Eigersund. Var heldig da den kom frem fra det lange gresset slik at jeg fikk tatt noen brukbare bilder.

 

Vaktel er en fugleart i fasanfamilien. Den er en liten (16–18 centimeter og veier mellom 50 og 150 gram). Den er en gulbrun, overveiende lengdestripet fugl med meget kort hale og tykk kropp. Hannen har en svart strupeflekk. Vaktel lever skjult og oppdages lettest på den karakteristiske lyden: «bytt byll-ytt».

 

I Norge er vaktelen en sjelden, meget spredt hekkende trekkfugl som kan påtreffes i sør og øst til Trøndelag og Møre, men er også observert helt nord til Troms. Den er ellers utbredt i store deler av Afrika, Asia og Europa. Den har helst tilhold på dyrket mark, men også i andre åpne landskap helt opp mot bjørkebeltet.