Grønnspett (Picus viridis, Green Woodpecke)

Fikk tips om et Grønnspett par som hekket nær Helleland i Eigersund.  En spennende fugl å studere fra kamuflasjen.

Grønnspett er en fugleart i spettefamilien. Vår nest største spetteart med kroppsvekt som en liten skjære, ca. 200 gram.  Oversiden er grønngul, mens overgumpen og bakryggen er mest gule. Begge kjønn med rød kalott, svarte kinn og kinnstrek, hannen med rød stripe i kinnstreken. Askegrå underside, som hos ungfuglene er sterkt flekket og tverrstripet i brunsvart. Hovednæringen er maur, også om vinteren da den kan grave dype sjakter gjennom snøen. Den klebrige tungen med små mothaker kan stikkes 10–15 cm ut fra nebbet. Mer enn andre spetter søker den næring på bakken. Utbredt i Europa og fra Lilleasia til Kaspiske hav, med nordgrensen i Midt-Skandinavia og midtre Russland.

Paret hakker i felleskap ut reirhullet i et stort løvtre, helst osp. Diameteren på flygehullet er ca. 6 cm. De 5-8 glinsende hvite eggene legges i mai (-juni) på et underlag av fliser og ruges av begge foreldre i 14-18 døgn. Som vanlig hos spetter, tar hannen nattskiftet. Ungene holder seg i reiret i 3-4 uker og mates med oppgulp den første uken. Rundt 10 dager gamle, klatrer de opp til flygehullet og mates der.Foreldra fortsetter å mate ungene noen uker til. Grønnspetten er stand- og streiffugl.

Vendehals (Jynx torquilla, Eurasian Wryneck)

Vendehals er en spennende og original fugl jeg har fulgt i flere år. Jeg har jobbet en del med å få denne fuglen til å hekke i reirkasene mine, noe som jeg har lykkes med de senere år. Derfor har jeg hatt stor glede av å studere den på nært hold.

              

Vendehals er en lite sky fugl med gode kamuflasjefarger som gjør den vanskelig å oppdage, men den røper seg ofte på sin karakteristiske lokkelyd. Fargene og sammensetningene av dem er svært godt tilpasset trestammer. Vendehals er en art i spettefamilien. Den 19 cm store fuglen er slank og minner mer om en spurvefugl enn om en spett. Oversiden er spraglet i brunt, grått og svart med en mørk langsgående stripe fra nakken og bakover, mens undersiden er gulbrun med fine, mørke tverrstriper. Navnet har den fått fordi den vrir og vender på halsen på slangeaktig vis.

Vendehalsen hakker ikke ut reirhull selv, men legger de 8-10 hvite eggene i gamle spettehull eller i fuglekasser. Begge kjønn ruger i 11-14 dager, ungene holder seg i reiret i tre ukers tid.

Slektskapet til spettene vises ved blant annet klatrefoten med to tær vendt fremover og to bakover, og den svært lange og klebrige tunga som brukes til å fange insekter. Den mangler flere av slektningenes særtrekk: det harde og meiselformete nebbet, de støtdempende tilpasningene i hodet og de stive stjertfjærene. Den trommer heller ikke.

Vendehals trekker i september-oktober til tropisk Afrika, tilbake i mai. Enkelte overvintrer i Middelhavsområdet.

Hvitryggspett( Dendrocopos leucotos, White-backed Woodpecker)

Fikk tips om dette Hvitryggspett reiret på Ualand i Lund, en fin opplevelse å studere disse fra kamuflasje.Hvitryggspett er den største av de svarthvite hakkespettene (brokspettene). Den gir et tyngre og grovere inntrykk enn hos flaggspett, og har et noe mer kantete hodeprofil og lengre nebb enn denne. Arten har hvite tverrbånd over ryggen, men antall varierer. Voksne fugler har lys underside med tydelige langsgående streker på kroppssidene. Brystet har et svakt beigerosa-skjær, med svarte streker. Undergumpen er blek rød. Hannen har rød isse, mens den hos hunnen er svart. Ungfugler har mer diskrete tegninger, og blek rød isse.

Hvitryggspetten er trolig den sjeldneste av Europas spetter. I Norge finnes den hovedsakelig i fuktig blandingsskog med rikt innslag av døde og døende løvtrær langs kysten fra Vest/ Sørlandet og nordover til Trondheimsfjorden. Reirhullet hakkes oftest ut i et morkent løvtre, og i april–mai legges 3–5 glinsende hvite egg som ruges av begge kjønn i 10–11 døgn. Ungene forlater reiret etter nær fire uker, men mates av foreldrene ennå i et par uker.

Hvitryggspetten er blant våre mest spesialiserte spetter i dietten og spiser nesten utelukkende treborene og barklevende billelarver.

Hvitryggspetten er meget stasjonær og holder seg stort sett innenfor hekketerritoriet også vinterstid. Av og til oppsøker den fôringsplasser hvor den spiser av utlagt spekk og meiseboller. Ungfuglene streifer omkring høst og vinter, trolig på leting etter et ledig territorium.

Gråspett (Picus canus, Gray-headed Woodpecker)

Etter tips fra en fuglevenn, fant jeg dette Gråspett reiret i en stor osp i skogen på Gløpstad i Eigersund. 

Med en lengde på 27-33 cm og vekt på 130-160 g, er Gråspetten en mellomstor spett med grågrønn overside, grå underside og grått hode med smal svart skjeggstripe. Ligner på den noe større og langt mer fargerike grønnspetten, men mangler dennes svarte trekantete flekk rundt øyet.

Etter at hunnen har valgt reirtre, nesten alltid en stor osp, starter ut hakking av reirhull, vanligvis 2-8 m over bakken. Det tar gjerne 10-20 dager, men kan ta enda lengre tid. I siste halvdel av mai legges 5-9 glinsende hvite egg som ruges av begge kjønn i 14-15 døgn. Ungene holder seg i reiret i 3 til 4 uker og mates av begge foreldrene med oppgulp. Hannen overnatter i reiret både i rugetida og etter at ungene er klekket. Når ungene har forlatt reiret, drar hele familien etter få dager fra reirområdet. Ungene mates fortsatt av foreldrene noen uker.

Svartspett (Dryocopus martius, Black Woodpecker)

Svartspetten har lenge vært et sterkt ønsket motiv på fotobrikka, og endelig fikk jeg muligheten da et par hekket her i Dalane (Rogaland) i år. Svartspett som hekker i Rogaland er forholdsvis sjeldent.

Dette er den største av Europas spetter. Den kjennes lett på den svarte drakten og den røde lua. Hannens isse er rød over det hele, mens hunnens isse kun er rød på den bakre delen. Fuglen er 50-55 cm lang og har et vingespenn på 64-68 cm. Vekten er ca. 300 gram.

Legger 3-6 glinsende hvite egg som ruges i 12-14 døgn. Ungene holder seg i reiret i 4 uker og mates av begge foreldrene.

Den lever i hovedsak av maur, men tar også ulike trelevende insekter.

Svartspetten lever i gammel skog (både løv- og barskog). I Norge er svartspetten hovedsakelig utbredt på Østlandet sørover til Lindesnes, samt i spredte lokaliteter i Midt-Norge. Den er ellers sjelden i Norge.

Om våren trommer den med utrolig styrke; kraftigere og lengre enn andre spetter, kan minne om lyden av maskingevær.

Svartspetten er i all hovedsak en standfugl.

Grønnspett (Picus viridis, Green Woodpecke)

Grønnspett er en fasinerende og flott fugl synes jeg. Var på en rekognoseringsrunde med bilen da jeg fikk øye på denne Grønnspetten som satt på et mosekledd fjell og rotet etter noe å døyve sulten med.  Dessverre var sikten til fuglen dårlig på grunn av tett kratt, så jeg måtte kjøre bilen litt frem og tilbake for å finne en noenlunde åpning mellom grenene. Merkelig nok så fløy ikke spetten men fortsatte sitt arbeid med mosen.  Nedenfor ses resultatet av dette spennende møte, spesielt fordi jeg ikke har stått så nærme denne sky fuglen tidligere. Avstanden var ca. 6-7 meter.

Flaggspett (Dendrocopos major, Great Spotted Woodpecker)

Flaggspetten er en trivelig fugl og er et ganske vanlig syn på våre kanter.  Et par har daglig besøkt foringa igjennom hele vinteren, så nå synes jeg de fortjener å bli omtalt på bloggen. 

Flaggspetten er stor som en trost, med markert svarte og hvite tegninger. Svart rygg med et stort, hvitt felt på hver skulder. Begge kjønn har et rødt parti på undersiden mellom halen og bena, hannen har en sterkt rød flekk i nakken, mens ungfuglene av begge kjønn har hele issen rød.  Utbredt over det meste av Europa, deler av Asia og det nordvestlige Afrika. I Norge er den vanligst på Østlandet, men hekker også på Vestlandet og i Trøndelag. Lenger nord mer tilfeldig helt til Finnmark. Hullruger, som oftest hakker ut reirhullet i en osp. Legger 3–8 hvite egg, som ruges i 8–13 dager før de klekkes. Ungene blir i reirhullet ca. tre uker før de flyr ut.  Flaggspetten er både stand- og streiffugl. Kan ha tilhold helt opp mot skoggrensen. Lever av treborende insekters larver og pupper, maur og andre insekter på bakken. Kan til en viss grad røve egg og unger fra småfuglreir. Tar om høsten atskillig bær og lever om vinteren nesten bare av gran- og furufrø. Har i større grad enn andre spetter for vane å feste kongler i barksprekker for deretter å hakke løs frøene fra konglen. I Norge er flaggspetten er en utpreget invasjonsart. Invasjonene skjer med 3-6 års mellomrom hvis frøproduksjonen hos bartrær svikter. Fuglene som kommmer hit stammer trolig fra Nord-Russland. Lenger sør i Europa er flaggspetten hovedsakelig en standfugl.

Grønnspett (Picus viridis, Green Woodpecke)

Grønnspett i Sokndal.

Grønnspett er en fugleart i spettefamilien. Vår nest største spetteart med kroppsvekt som en liten skjære, ca. 200 gram.  Oversiden er grønngul, mens overgumpen og bakryggen er mest gule. Begge kjønn med rød kalott, svarte kinn og kinnstrek, hannen med rød stripe i kinnstreken. Askegrå underside, som hos ungfuglene er sterkt flekket og tverrstripet i brunsvart. Hovednæringen er maur, også om vinteren da den kan grave dype sjakter gjennom snøen. Den klebrige tungen med små mothaker kan stikkes 10–15 cm ut fra nebbet. Mer enn andre spetter søker den næring på bakken. Utbredt i Europa og fra Lilleasia til Kaspiske hav, med nordgrensen i Midt-Skandinavia og midtre Russland. Hekker hos oss mest i lavereliggende skogtrakter. Fuglen er vanlig i deler av Østlandet, Sørlandet og Vestlandet, mer spredt i Trøndelag og sjelden på Helgeland. I mai legger hunnen 5-8 kvite egg i holrom i tre. Etter 23-27 døgn flyr ungene ut. Foreldra fortsetter å mate ungene noen uker til. Grønnspetten er stand- og streiffugl.

Vendehals (Jynx torquilla, Eurasian Wryneck)

Vendehals er en flott men sky fugl, denne fant jeg her i Eigersund.

Vendehals er en fugleart i spettefamilien. Den hakker ikke i trær som andre spetter. De bruker de egentlige spettenes hull til hekking, i stedet for å lage egne hull. Den har kort nebb med lang, klebrig tunge, og spiser maur, snegler o.l. Vendehalsen er litt større enn dompap, lengde 17 cm, spraglet i gråbrunt, svart og gulbrunt. Hann og hunn er like. Føttene er klatreføtter (to tær fremover og to bakover). Den beveger hode og hals på en slangeaktig måte, derav navnet vendehals. Hekker i det meste av Europa og det nordlige Asia til Kina. I Norge mest vanlig i løv- og blandingsskog i Sør-Norge; observert tilfeldig til Finnmark. Har gått tilbake i antall de siste tiårene. Den har et karakteristisk spettlignende skrik. Kan tømme fuglekasser o.l. for reirmateriale, egg eller unger av andre hulrugere og bemektige seg reirplassen. Legger 4–14 egg som ruges av begge kjønn i 12–14 dager. Ungene blir flygedyktige etter 18–25 dager. Trekkfugl som overvintrer i Afrika.