Vintererle (Motacilla cinerea, Gray Wagtail)

Vintererle har i de siste åra hatt en gledelig oppgang her i Dalane (Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal).  Det ser ut som de samme fuglene kommer tilbake hvert år til samme reirplass, og mange unger har blitt ringmerket. Vintererlene her har blitt fotografert på Rekeland i Sokndal, Rogaland, Norway.

Vintererla tilhører erlefamilien og kan forveksles med gulerle, men halen er ekstra lang, og oversiden er mørkt gråblå med nesten svarte vinger. I vårdrakt har hannen svart strupe. Arten har sterk tilknytning til vassdrag. 

Den hekker i store deler av Europa, Nord-Afrika og Asia. Den hekket tidligere meget fåtallig i Norge med tyngden i Oslofjordtraktene, men har de siste 10-15 årene økt betraktelig i antall og utvidet hekkeområdet både vest- og nordover. De 4–6 eggene ruges i 11–15 dager. Ungene er flygedyktige etter 11–13 dager. Vintererla har som regel 2 kull i år.

De fleste trekker sørover om høsten, mens noen overvintrer, derfor har den navnet Vintererle. 

Heipiplerke (Anthus pratensis, Meadow Pipit)

Heipiplerke i kveldsol på Tengesdal i Bjerkreim.

Heipiplerke er en fugleart i erlefamilien. Kroppsstørrelse litt mindre enn linerle, gråbrun spraglet med gråhvit buk. Sangflukt som trepiplerka. Vil ha åpent landskap. Utbredt over hele Mellom- og Nord-Europa og østover gjennom Asia. Finnes over hele landet fra kystøyene til langt opp i snaufjellet og er en av fjellets vanligste fugler. Reiret legges på bakken, ofte under en tue. De oftest 5–6 eggene ruges i 11–15 døgn. Ungene forlater reiret etter 10–14 dager. Heipiplerka er en av de artene som oftest er vert for gjøkunger. Overvintrer i Sør- og Vest-Europa.