Orrfugl (Lyrurus tetrix, Black Grouse )

Orrfuglen er cirka 50 centimeter lang og veier 1–1,7 kilogram. Hannen, som kalles orrhane, er blåsvart og hvit med lyreformet hale. Hunnen, som kalles orrhøne, er gråbrun, spraglet over det hele og med svakt kløftet hale (motsatt røy med avrundet hale). Vekt er 0,8–1 kilogram.. 

De voksne spiser plantekost, om vinteren spesielt bjørkerakler, mens kyllingene spiser insekter den første tida etter at de er klekket.

Under vårens spill høres den buldrende lyden som kan bære flere kilometer. I de mest aktive fasene av spillet blir buldringen avbrutt av en høylytt «hysjing.Orrfugl er svært vár bevegelser, så skal man overvære en orrhaneleik må man ligge stille. Spillet starter tidlig i mars og kan pågå like til Sankthans. Leiken kalles orrhaneleik og er en opptakt til hekkingen. Hannene samles på faste spillplasser, som brukes fra år til år. Dette kan være myrer, islagte vann og andre åpne steder (men aldri langt fra skog). Spillet foregår to ganger i døgnet. En gang ved solnedgang og igjen i skumringen om kvelden. På kveldstid er det gjerne bare noen minutter med spill. Det virkelige spillet er tidlig morgen som starter i grålysningen og varer til sola har vært oppe i ca. en time. Hannen stiller seg i oppreist stilling og med utspilt stjert spiller den med boblende kutring og langtrekkende sjoing «tsjoo-yysch». Hunnene er mer kaklende. Mest intens er leiken under den såkalte høneuka, da orrhønene besøker leiken. Denne faller ofte sammen med blomstringen til myrull, som oftest omkring 25. april-10. mai (tidligst i sør, opp til ei uke senere i nord og på det indre Østlandet).

Orrfugl er oftest å finne i overgangssonene mellom skog og mer åpent terreng (stepper), men arten fins i mange ulike typer habitater. Der det er storfugl holder gjerne orrfuglene til noe høyere i terrenget.

Orrfugler er i hovedsak standfugler, men i de nordligste utbredelsesområdene kan fuglene gjøre trekk på flere hundre kilometer mot sør, der tilgangen på mat er mer stabil. Når orrfuglene trekker, samler de seg i store flokker som typisk domineres sterkt av antallet hunner. I Norge finnes arten året rundt.[2]

Orrfugl eter av både løvtrær og bartrær, særlig rakler og knopper av bjørk, skudd, blader, barnåler, kongler, bær av forskjellige lyngarter og noe insekter. Lenger sør er busker (Calluna, Rhododendron, Vaccinium) og gress også en viktig næringskilde. Det daglige næringsinntaket utgjør normalt cirka 100–120 g tørrstoff

Reiret legges på bakken, mer eller mindre skjult i vegetasjonen. De 6–10 kremgule eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen (orrhøna) i 25–27 dager. Ungene forlater reiret like etter klekkingen. De passes av høna alene og begynner å fly etter cirka 14 dager.

Storfugl (Tetrao urogallus, Eurasian Capercaillie)

Hadde en kjøretur i Lund kommune da denne flotte Røya dukket opp i veikanten nær Dybing i Heskestad. Et spennende og kort møte med min første Storfugl på fotobrikka.

Storfugl er den største arten i skogshønsfamilien. Hannen, tiur, er mørkegrå til brun og svart med grønnsvart metallglans i brystet. Ungtiurer veier ca. 3 kg, eldre ca. 4–6 kg.. Hunnen, røy, er rustgul og mørkebrun spraglet, vekt 1,7–2,5 kg. Storfuglen er utbredt i skogsområdene over hele landet og livnærer seg hovedsakelig på frø og plantedeler, særlig fra furu, men foretrekker bær og urter i sommer­halvåret. En tiur kan bli opptil 20 år gammel. Parringen – tiurleken – foregår på spesielle spillplasser i april – mai. Reiret, som består av en grunn fordypning fôret med enkelte fjær og plantedeler, plasseres godt skjult på bakken. De 6–8 blekgule eggene med enkelte mørkere flekker ruges av røya i 24–26 dager. Ungene kan fly korte strekninger etter 2–3 uker.