Heipiplerke (Anthus pratensis, Meadow Pipit)

Heipiplerke i kveldsol på Tengesdal i Bjerkreim.

Heipiplerke er en fugleart i erlefamilien. Kroppsstørrelse litt mindre enn linerle, gråbrun spraglet med gråhvit buk. Sangflukt som trepiplerka. Vil ha åpent landskap. Utbredt over hele Mellom- og Nord-Europa og østover gjennom Asia. Finnes over hele landet fra kystøyene til langt opp i snaufjellet og er en av fjellets vanligste fugler. Reiret legges på bakken, ofte under en tue. De oftest 5–6 eggene ruges i 11–15 døgn. Ungene forlater reiret etter 10–14 dager. Heipiplerka er en av de artene som oftest er vert for gjøkunger. Overvintrer i Sør- og Vest-Europa.

Rødnebbterne (Sterna paradisaea, Arctic Tern)

Traff på ca 30 Rødnebbterne ved Nærland på Jæren, en ny art for meg.

Rødnebbterne ligner mye på Makrelltrne, men har helt rødt nebb, og spissene av den 9–14 cm dypt kløftede halen når like langt som eller lenger enn vingespissene når fuglen sitter. Utbredt rundt hele den nordlige halvkules nordlige del. Hekker langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Mer sparsom fra Agder til Oslofjorden. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard.

Hekker i større eller mindre kolonier. Reiret er en grunn grop på bakken. De 1–3 (oftest 2) olivenbrune eggene med mørke flekker ruges av begge kjønn i 20–24 dager. Ungene blir flygedyktige etter 3–4 uker.

Rødnebbternen er en typisk langdistansetrekkfugl som reiser helt ned til antarktiske farvann. Med sine vandringer mellom Arktis og Antarktis er den antakelig den fuglen som gjennomfører det lengste trekket. Eldste ringmerkede fugl ble 34 år gammel.

Trane (Grus grus, Common Crane)

I dag møtte jeg Trane her i Egersund, første gang jeg ser denne. Gøy med en ny art på brikka. Var på vei sammen med Ivar Sleveland på uglemerking da vi så to traner på Nesesletten mellom Egersund og Helleland.

Dette er en fugleart i tranefamilien. Eneste hekkende art i sin familie her i landet. Den er større enn stork, med meget lang hals og lange ben. Den er vanligvis meget sky og har et trompetlignende skrik. Fjærdrakten er jevnt grå, ofte med noe rustbrun rygg. Halsen er svart og hvit, og hodet har en rød isseflekk. Den hengende, litt strutselignende «halen» består av de forlengede, indre armsvingfjærene. I Norge hekker den spredt på myrer i Østlandets lavere og høyere skogtrakter til Nordland og dessuten i Pasvik. Enkelte reirfunn er også kjent fra Sørvestlandet og Vestlandet. Har utvidet sitt hekkeområde og økt i antall de siste 20–30 år. Norske traner overvintrer hovedsakelig i Spania. Reiret er stort og består av plantedeler. De to eggene ruges av begge kjønn i ca. 30 dager. Ungene blir flygedyktige etter vel to måneder.

Under vårtrekket og den første tiden etter at paret ankommer hekkeplassen utfører fuglene en rituell atferd kjent som «tranedans». Denne innbefatter strekking og bøying av framkropp og hode, slag med vingene og spenstige hopp mens fuglens kraftfulle trompetlignende skrik hyppig høres. Tranedans i små grupper kan observeres overalt langs fuglenes trekkrute, men den best kjente – og mest spektakulære – oppvisningen finner sted ved Hornborgasjön i Sverige, hvor rundt 10 000 traner kan være samlet tidlig i april.

Løvsanger (Phylloscopus trochilus, Willow Warbler).

Løvsanger fotografert på Tengesdal i Bjerkreim.


Løvsanger er en fugleart i sangerfamilien. En av våre minste fugler, vekt ca. 7–11 g. Oversiden er grågrønn og undersiden gråhvit. Reir på bakken med 6–8 egg som ruges i 13 døgn, og ungene forlater reiret etter 13–14 døgn. Hekkefugl fra Sentral-Europa og nordover til ishavskysten og videre i Nord-Asia. En av våre mest utbredte fugler over hele landet fra skjærgården til snaufjellet (ca. 1250 moh).  Sangen er en melodisk, litt vemodig tonerekke (ulik gransanger, som den ellers ligner til forveksling). Trekker mest mot sørvest, bl.a. til nordvestlige Afrika. Kommer til Norge i overgangen april–mai.

Låvesvale (Hirundo rustica, Barn Swallow)

Låvesvala har inntatt Norge for fullt. 

En ser dem nesten over alt, spesielt der det er vann i nærheten. En vanskelig fugl å fotografere da denne urolige og raske fuglen sjelden sitter lenge på et sted men flyr uavbrutt for å fange innsekter.

Har prøvd meg på noen fluktbilder, uten at jeg ble helt fornøyd.

Buskskvett (Saxicola rubetra, Whinchat)

Denne Buskskvetten fant jeg på Lomeland i Eigersund.

Buskskvett er en fugleart i trostefamilien og omtrent på størrelse med en kjøttmeis. Isse, rygg og haledekkfjær er spraglet i svart og brunt. Undersiden er blek brungul til hvit. Hvit stripe over øyet og mørkebrune kinn hos hunnen, hos hannen svarte kinn og svarte og hvite vingetegninger. Den er vanlig som hekkefugl i Norge over mesteparten av Sør- og Midt-Norge. Holder til i åpent landskap fra kysten og opp til bjørkebeltet. Reiret har de på bakken. De 5–7 mørkt blågrønne eggene, som også kan ha enkelte brunaktige flekker, ruges av hunnen og klekkes ut etter 12–14 dager. Buskskvetten er trekkfugl. 

Boltit (Charadrius morinellus, Eurasian Dotterel)

Så 4 Boltit på Jæren i går, en ny art for min del av en fargerik og flott fugl.

Stor som en trost og har kort nebb. Lysebrun rygg- og halsregion, avgrenset med en hvit stripe tvers over hele brystet mot en brunrød underside med svart bukflekk. Kinn og strupe hvite, og over øyet en hvit stripe, svart isse. Hannen er litt blassere i fargene enn hunnen, og det er den alene som sørger for det meste av rugingen og ungepasset.

Boltiten er overveiende en fjellfugl med spredt utbredelse. Hekker fra nordlige deler av De britiske øyer gjennom Nord-Skandinavia østover til Stillehavet, foruten også enkelte fjellstrøk lenger sør i Europa. I Sør-Norge hekker den hovedsakelig i høyfjellet, ca. 1000–1400 m o.h., men fra Møre og helt til Pasvik ruger den også ved kysten. Har tilhold på platåer og fjellvidder med sparsom vegetasjon. Trekkfugl som overvintrer i middelhavsområdet og i Nord-Afrika.

Reiret ligger på tørre moserabber, og fuglen trykker på eggene helt til man uforvarende holder på å tråkke på den. Spiller ofte såret når den blir forstyrret på reiret av mennesker og opptrer da usedvanlig uredd. Kullet består av 3 egg. En hunn kan pare seg med flere hanner og legge flere kull (polyandri). Både fuglens rygg, eggene og ungene har glimrende kamuflasjefarger.

Bøksanger (Phylloscopus sibilatrix, Wood Warbler)

Bøksanger fra Kvassheim på Jæren.

Bøksanger er en fugleart i sangerfamilien og er litt større enn løvsanger med gulgrønn overside, lysegul strupe og hodesider og hvit buk. Kjennes på sin karakteristiske låt. Hekker over det meste av Europa nord til Midt-Skandinavia og øst til Sibir. Her i landet er den ganske vanlig i kyststrøk fra Rogaland til Oslofjorden og i Midt-Norge, samt i indre deler av Østlandsområdet. Har tilhold i løv- eller blandingsskog. Hunnen bygger reiret som plasseres på bakken og legger 5–7 egg som den ruger i 12–14 dager. Lever av insekter og andre virvelløse dyr som den finner i bladverket på busker og trær. Trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika og som vanligvis returnerer til Norge i første halvdel av mai.

Fossekall (Cinclus cinclus, White-throated Dipper)

Fossekallen har en travel tid i denne perioden..

Fossekallen ble valgt til Norges nasjonalfugl i 1963. Neppe noen annen norsk fugl har så mange dialektnavn som fossekallen.  Elvekall er brukt mange steder vest- og nordpå, og kvernkall i Sør-Norge. Navnet elveprest henspiller direkte på utseendet med hvit krage og ellers svart (svart-brun) kropp. Stor som en stær, med kort hale. Hekker over hele landet fra kysten til snaufjellet. Kan overvintre ved åpne fossestryk ca. 1000 moh., og i Finnmark i −40 °C. De fleste er standfugler, men noen flytter bl.a. til Sør-Sverige om vinteren. Eneste spurvefugl som ernærer seg av vanndyr og litt vannplanter. Er spesialist i å dykke og kan være opptil ½–1 minutt under vann. Svømmer av og til i overvannsstilling selv om føttene ikke har svømmehud. Under vann svømmer den med vingene. Det overbygde reiret ligger gjerne i selve fossespruten. De 3–6 hvite eggene legges oftest i april-mai og ruges av hunnen i 16–17 dager før de klekkes.