Brushane (Philomachus pugnax, Ruff)

Brushane fra Håstranda på Jæren. Så flere eksemplarer av denne men dessverre ingen som bruset med fjærene.

Brushane hekker i Nord-Europa og hele Sibir. I Norge forekommer den vanligst i de nordlige landsdeler og i sentrale fjellstrøk i Sør-Norge. Hekker også på enkelte lokaliteter i kyststrøk på Sørvestlandet. Har tilhold i våtmarksområder (myrer og strandenger) og plasserer reiret på bakken godt skjult i vegetasjonen. De 4 eggene er blekgrønne med små mørkebrune flekker og streker, og klekkes etter 20–23 dager. Hunnen tar seg av ruging og ungepass. Trekkfugl som overvintrer i Afrika sør for Sahara. Hannen på størrelse med vipe, ca. 30 cm lang, hunnen atskillig mindre. Mens hunnene er brunspraglet over det hele med hvit buk, har hannene i vårperioden en rekke farger i forbindelse med en stor fjærkrave som kan bruses opp rundt halsen.  Resten av året minner hannene om hunnene i drakten. I mai/juni utfører hannene en eiendommelig, stum danselek på bestemte, små lekeplasser i myrlendte omgivelser.  Arten er polygam – en hann parer seg med flere hunner (polygyni).

Alaskasnipe (Calidris melanotos, Pectoral Sandpiper)

Alaskasnipe på Nærlandstranda. Satt lenge å ventet på at denne snipa skulle vise seg, dessverre ble jeg ikke oppmerksom på den i mylder av andre sniper før den skulle til å forflytte seg. Fikk slengt av fire-fem skudd før den fløy.

Alaskasnipe kjennes på skarp grense mellom stripet bryst og hvit mage. Vadefugl som hekker på tundraen gjennom de arktiske deler av Nord-Amerika og Øst-Sibir. Forekommer ofte langs europeiske kyster i trekktiden. Arten påtreffes årlig i Norge, vesentlig på kysten av Vestlandet.

                  

Dvergsnipe (Calidris minuta, Little Stint)

Dvergsnipe på Jæren ved Nærlandstranda.  Så noen få eksemplarer av denne lille snipa. En fugl som er i stadig bevegelse men klarte å få noen bilder av den.
Dvergsnipe er vår minste snipe, på størrelse med gråspurv. Gråbrun, spraglet og hvit, ligner temmincksnipe, men har en karakteristisk V-formet, hvit tegning på ryggen. Hekker i Finnmark og østover gjennom det nordlige Russland til Lena. Den norske bestanden teller trolig bare noen hundre par. Trekkfugl, som overvintrer fra Afrika til India.

Ringgås (Branta bernicla, Brant)

Ringgås ved Håstranda på Jæren.
Var en tur på Jæren i dag for å se etter Alaskasnipa, fant den og fikk noen bilder av denne. Mens jeg fartet litt på stranda fikk jeg øye på to Ringgjess, den ene kom ganske nærme der jeg hadde satt meg ned så jeg fikk noen brukbar skudd. Ringgås har jeg ikke sett før så det var stas å få de på brikka. To nye arter gjorde dagen vellykket.

Ringgås er en fugleart i andefamilien. Den har svart hode, hals og bryst og brunsvart rygg. En hvit flekk på hver side av halsen kan av og til se ut som en ring. Underart lysbuket ringgås. Rugefugl rundt det meste av Arktis.  Hekker hovedsakelig på mindre øyer og holmer langs kysten, gjerne i kolonier av varierende størrelse. Reiret plasseres i en grop på bakken og består av mose og gress og fôres med et tykt dunlag. De 3–5 kremgule eggene ruges av hunnen i 26–28 dager. Ungene holder seg sammen med foreldrene helt til vintermånedene. 

Sotsnipe (Tringa erythropus, Spotted Redshank)

Sotsnipe fra Nærlandstranda på Jæren.

Sotsnipa er en fugleart i snipefamilien. Størrelse og bygning som gluttsnipe, kroppslengde 30 cm. Kullet består av 3–4 egg som legges på bakken i tørr vegetasjon. Eggene ruges av hannen i 22–24 døgn. Ungene er flygedyktige etter 25–27 dager. I Norge hekker sotsnipa nesten bare i Finnmark.  Bortsett fra i vårt nordligste fylke, sees sotsnipa vanligst på høsttrekket. Trekkfugl som overvintrer sør til tropisk Afrika.

Polarsnipe (Calidris canutus, Red Knot)

Polarsnipe ved Nærland på Jæren.

Polarsnipe er en fugleart i snipefamilien. Den største av de såkalte småvaderne (slektenCalidris m.fl.). Ca. 25 cm lang, litt mindre enn rødstilk. Polarsnipen bygger reiret på bakken ganske nær vann.  Hunnen legger 3-4 egg. Begge foreldrene ruger eggene. I vår- og sommerdrakt med kobberbrun underside og brunspraglet overside. Hekker i høyarktiske områder, bl.a. fåtallig på Svalbard. Opptrer langs norskekysten under trekket. Gruntvannsområder i enkelte nordnorske fjorder er viktige rasteplasser under vårtrekket for hekkefugler fra Grønland og Canada. Sees ofte på Jæren og Lista i flokker på sørtrekk fra juli til oktober.

Sandløper (Calidris alba, Sanderling)

Sandløper fra Nærland på Jæren.

Sandløper er en fugleart i snipefamilien. Stor som en rødvingetrost, i sommerdrakt spraglet rustbrun overside og bryst, hvit buk. Høst og vinter med lysegrå overside og hvit underside, slik man oftest ser den i flokkevis langs kysten på høsttrekk. Hekker bare i arktiske strøk, i Norge bare på Svalbard. Enkelte steder har man påvist at et par kan ha to reir. Hver av makene har da ansvar for ruging og oppfostring av ungene i hvert sitt reir. Reiret utgjøres av en grop på bakken som fôres med tørre blader. De fire olivengrønne eggene med enkelte små brune flekker ruges i 24–27 dager, og ungene blir flygedyktige etter 23–24 dager. Europeiske fugler overvintrer langs kystene av Vest-Europa, i middelhavsområdet og Afrika.

Elg (Alces alces)

Elgku med kalv på Skipstad nær Helleland i Eigersund.

Fikk en melding fra Klara Evy om at elgen var og beitet på et jorde oppe på Skipstad ved Helleland. Hoppet raskt i bilen og for oppover. Da jeg ankom var den der fremdeles sammen med kalven sin. Dette er mitt første nære møte med skogens konge. Selv om det etter hver samlet seg en del biler for å beskue Elgen så ble den værende i lang tid. Jeg fant ut at kalven var skadet i den ene foten og hadde derfor en del problemer med å gå særlig langt, så det var vel årsaken til at den holdt seg i ro så lenge. Håper den kommer seg igjen. 

Etterhvert forsvant Elgkua inn i skogen mens kalven lå skjult i det høye gresset. Uansett så var dette for meg en stor og spennende opplevelse.

Enkeltbekkasin (Gallinago gallinago, Common Snipe)

Enkeltbekkasin som plutselig dukket opp da jeg satt og studerte en Tornskate nær Helleland i Eigersund. Denne Enkeltbekkasinen hadde også unger som jeg skimtet innimellom siv og busker i myrkanten. Enkeltbekkasin med sin kamuflasjedrakt kan være vanskelig å se med første øyekast.

Enkeltbekkasin er den vanligste av våre bekkasiner, en tanke mindre enn dobbeltbekkasin. Brunspraglet, men med nesten hvit underside. Hekker i myrlendt terreng over hele landet fra kysten og opp til fjellet. Har en vid eurasiatisk utbredelse og hekker over det meste av Nord- og Mellom-Europa, foruten gjennom Sibir til Kamtsjatka og Alautene. 

Om våren og forsommeren, ofte i tåket vær, høres enkeltbekkasinens fluktlek i skumringen og om natten; en eiendommelig, mekrende lyd som frembringes ved at de ytterste halefjærene settes i vibrasjon når den med mellomrom stuper ned gjennom lufta. Denne lyden har gitt den lokalnavn som mekregauk, rossegauk, myrbukk, skoddeføll, tåkehest, himmelhest m.fl. Når den sitter på bakken, har den en tikkende lyd som frembringes gjennom nebbet.

Plasserer reiret i en gresstue nær vann. De 4 lyst grågrønne eggene med små brune flekker ruges av hunnen i ca. 20 dager. Etter klekkingen fordeler foreldrene ungene mellom seg og vokter dem i snaue 3 uker før de blir flygedyktige. Norske fugler er trekkfugler som overvintrer i Vest- og Sørvest-Europa.