Lirype (Lagopus lagopus, Willow Grouse )

Lirype er en fugleart i fasanfamilien. Den er litt større enn fjellrype og mer brunspraglet enn grå i sommerdrakt. 

Hunnen (høna) har tre drakter, og hannen (steggen) fire, i løpet av ett år. Hannen til dels mer rødbrun og litt større enn hunnen. I alle drakter er vingene hvite, mens vinterdrakten er helhvit med svart hale; begge kjønn er da like (motsatt av fjellrype). 

Lirype kan forveksles med fjellrype, men skiller seg fra denne på kraftigere kroppsbygning og tjukkere nebb (ved rota 12–14 mm høyt, bare 8–9 med fjellrypa), videre på sommerdrakta er det en mer rød-brun farge, lirypa har annerledes låt og annerledes tilholdssted. Vinterdrakta er snøkvit med svart stjert.

Vårdrakta til hannen er fullt utvikla i mai: det mørke kanstanjebrune på hodet og halsregion tegner seg skarpt mot den ellers snøkvite kroppen. I øynene er det blodfylte kammer. 

Lirypa er monogam og begge partene tar del i foring av kyllingene. Høna legger 8–12 egg i mai/juni. Disse har ei rugetid på om lag 20–21 dager. Hannen hevder parringsrevir. Reiret er som regel skjult i kratt, og en fordypning i bakken fores oftest med gammelt gras og løv. Som regel legger hunnen 8–12 egg i mai–juni. Hunnen ruger 20–21 døgn eller holder seg i nærheten. Ungene kan fly litt allerede når de er 8–9 dager gamle.

I sommerdrakt er kjønna omtrent like, de er brun-svart-kvit-spraglete med kvite vinger og svart stjert. Høstdrakta ligner sommerdrakta. Ungfuglen ligner de voksne i sommerdrakta.

Lirypa fins i bjørk og vierskog, men også på tundraen i Eurasia, Alaska og Canada. I Norge fins lirypa over hele landet og holder seg i vierbeltet og det øvre bjørkeområdet.