Ringtrost (Turdus torquatus, Ring Ouzel)

Jeg ble så fasinert av Ringtrosten da jeg observerte den første gang at fristelsen ble stor for å ta turen om igjen.  Søndag gikk det strake veien til Lauperak igjen for å studere denne spesielle trosten.  Også i dag var der stor aktivitet men lyset nede i dalen var heller dårlig så noen gode bilder ble det ikke. Jeg fikk også sett en Orrhane på en fjelltopp ca 500m borte som drev og spilte. Etter noen timer ble det noe laber aktivitet blant Ringtrosten, så jeg begynte på hjemveien. Nær veien til Skykula så jeg noen Heipiplerker og stoppet i veikanten for å ta noen bilder i den fine sola som var her på toppen. Mens jeg satt der landet en Ringtrost snaue 10m fra meg, så ut som den fant noe å spise i snøskavlen.  Tok en del bra bilder her som jeg fikk lyst til å legge ut på bloggen igjen. Trodde Ringtrosten var svart, men med det rette lyset viser det seg at den også kan være koksbrun noe som også stemmer med artsbeskrivelsen.

Ringtrost (Turdus torquatus, Ring Ouzel)

Tok meg en tur til Lauperak i Bjerkreim (nær Skykula 906moh) for å se om Ringtrosten hadde kommet. Til tross for snøbyger og sterk vind så fikk jeg øye på hele 15 stk. Med andre ord en vellykket tur til fjells!

Les mer om Ringtrost på: http://ottarp.blogspot.no/search/label/Ringtrost

Dvergfalk (Falco columbarius, Merlin)

Fikk øye på denne dverfalken på Seglem, Nordre-Eigerøy da den kom flyvende og satte seg på en gjerdestolpe. Avstanden var noe lang til denne lille rovfuglen, noe bildene bærer preg av.  Uansett en ny art på brikka er gøy!!

Dvergfalken er den minste av våre falker, ca. 27–31 cm lang (hunnen størst). Det er stor forskjell mellom kjønnene. Hannen har gråblå overside og rustbrun underside med kraftige lengdestriper. Hunnens overside er mørkebrun og undersiden er helt lysegulbrun med kraftige mørkebrune lengdestriper. Ungfuglene ligner moren inntil neste vår, da fellingen av den gamle fjærdrakten tar til og den voksne fjærdrakt begynner, og de gråblå fjærene bryter frem på oversiden hos de unge hannene.  Den hekker til dels nokså vanlig i skoggrensen mot fjellet over hele landet, men også langs kysten fra Rogaland og nordover. Eggleggingen begynner som regel i mai måned, og de legger ofte 4 egg, selv om 3 til 6 egg også er observert. Rugetiden er ca. 4 uker, og ungene er flygeklar etter knappe 4 uker. Bestanden er trolig minkende, og den er anslått til 2000–6000 par. Hekker oftest i trær, i blant i gamle kråkereir. Kan også ha reir på fjellhyller og på bakken. Lever mest av trost og andre småfugler. Overveiende trekkfugl som overvintrer fra Mellom-Europa til middelhavslandene.

Storspove (Numenius arquata, Eurasian Curlew)

Var en tur bortover Jæren da jeg kom over noen Storspover som drev næringssøk på et jorde ved Orre.  Storspoven er en høyreist og elegant fugl synes jeg.

Storspove er en fugleart i snipefamilien. Norges største vadefugl, ca. 55 cm lang, vekt ca. 500–900 g. Bena er svært lange, og det nedoverbøyde, tynne nebbet er 10–15 cm langt. Den er brunflekket som småspove. Hekker i de nordlige europeiske land til langt inn i Asia. Finnes spredt over store deler av Norge fra Vest-Agder til Finnmark. Reiret plasseres åpent på bakken. De 4 eggene ruges av begge kjønn i 27–29 dager. Ungene blir flygedyktige etter ca. 5 uker. Den er en typisk trekkfugl, kommer til Norge i april, og hunnene kan forlate landet igjen allerede ca. 20. juni. Hannene blir hos ungene og følger etter mot sør i juli–august, mens ungene følger etter, ofte på egenhånd, i august–september.